Jeg våkner av flyene som kommer og går hvert tredje minutt. Konkylieblåsere fra klosteret blander seg i. Iført flere lag ull inntar jeg frokosten på verandaen. Det er nesten like kaldt inne så jeg kan like godt varme fingrene på kaffekruset utendørs og glede meg over perfekt flyvær på 2800 m.o.h. En svak vind rasler i høstgule blader. Restauranten innenfor summer av forventningsfulle nye vandrere. Sola kommer over de høye fjellene i øst og tiner omsider kroppen min.
Frekvensen på flyene avtar. Det meldes om så sterk vind lenger vest at småflyene holdes tilbake i Kathmandu. Det er ingen hast med å gå til flyplassen som ligger bare 10 minutter unna. Blant alle flaggene oppunder taket henger også det nepalske, eneste flagg i verden som ikke er rektangulært. Fasongen tyder på at det kan være sammensatt av to trekanter, og den universelle trigonens lov kjenner vi fra filosofi, religion, vitenskap og andre sammenhenger. Trekantene har motivene sol og måne som også er velkjente symboler. I Nepals flagg uttrykker de et håp om at Nepal skal eksistere like lenge som sol og måne. Rødt er Nepals nasjonalfarge og den blå kanten symboliserer fred.
Lenge å vente på denne flyplassen i dag som ofte ellers.
Jeg sov lenge og vel i natt og bruker tiden til å studere rutinene ved ankomst og avgang. Flyene ligger langt etter rutetidene og jeg får stadig nye meldinger om forsinkelser. Lave skyer og tåke siger nedover fjellsidene. Venterommet er iskaldt.
Dette ser ikke lovende ut. Jeg forbereder meg på enda en natt i Lukla, men så lenge flyene fortsetter å komme er det håp.
Endelig kommer flyet jeg skal returnere med. Vi får boardingsignal. Lange eruopeere kryper inn, flyet gir full guffe i unnabakke fire timer etter ruta. Vannflasker og vandrestaver som håndbagasje er i lufta. Skyene skjuler Himalaya i dag, men jeg ser litt av landskapet under oss.
Tilbake i glovarme Kathmandu er fattigdommen tydeligere enn der jeg var. Skitten og søppelet også. Klesvask til tørk kan umulig forbli ren her. I bilen fra flyplassen til hotellet blir jeg varm på føttene igjen. Jeg er priviligert som kan ta inn på et hotellrom med et stort hvitt badehåndkle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar