God Jul!

Med juletreet fra Sanserommet ønsker jeg alle kjente og ukjente blogglesere en fredelig jul!

Godt nytt år med englevakt

Jul, julegjester, middag her og middag der, stille morgener, korte dager, blåtimer, romjulskonsert, skiturer, god bok, strikkestunder … alt gikk så fort. Nesten plutselig er det 2014, nyttårskonsert fra Wien og Tour de ski. Nubis har sørget for englevakt etter skremmende opplevelser i natt.

Godt nytt år!

A Christmas Carol

Bibliotekansatte i Dovre og Lesja er så heldig at vi har fått tildelt en fast spalte i lokalavisen Vigga annenhver uke. Spalten heter Bokaktuelt. Aktuelt i denne sammenheng betyr ikke at det må være nye bøker og heller ikke mye omtalte bøker. De kan være aktuelle bare fordi vi liker dem. Eller at vi knytter omtalen til en årstid, høytid, filmatisering, begivenhet og lignende.

I år fikk jeg siste uke før jul i fanget, og jeg våget meg frampå med en 170 år gammel roman, En julefortelling av Charles Dickens. Ikke verst å holde seg aktuell i så mange år. Den finnes dessuten som tegneserier, billedbøker for barn, lydbøker og utallige filmatiseringer. Noen av leserne kjenner den som julefilmen A Christmas Carol på TV. Den er også dramatisert på teater og sendt som radioteater. Detaljene og nyansene i teksten er så rike at jeg garanterer nye oppdagelser om boka leses hver jul og anbefaler disse 150 sidene som en juletradisjon. Både barn og voksne finner noe å humre til og å tenke på.

Mr. Scrooge, eller Knug som han heter i norsk oversettelse, er ikke særlig sympatisk på de første sidene:

«Kulden inni ham bunnfrøs de eldede ansiktstrekkene, bet i den spisse nesen, skrumpet hans kinn, stivnet hans skritt; gjorde øynene røde, de tynne leppene blå, og ga seg skarpt til kjenne i den gnissende stemmen. Et frossent rim dekket hodet og øyenbrynene og den magre haken. Hvor han kom, bar han sine kuldegrader med seg; kontoret hans frøs i hundedagene, og tødde ikke opp én grad til jul.»

På en mørk, grå, trist og ensom julekveld får han besøk av gjenferdet av sin tidligere kompanjong Barflint. Mildt sagt uhyggelig. I all sin gru forteller han Knug at det er mulig å unngå et så forferdelig etterliv som han selv har fått. Den sjansen skal han få gjennom besøk av tre andre skrømt som skal vise ham veien til noe bedre.

Midt i svarte natten kommer «Gjenferdet av fortids jul», «Gjenferdet av dagens jul» og til slutt «Gjenferdet av fremdtids jul». Her er det nok å grøsse av, men boka er samtidig fornøyelig, og den får avgjørende betydning både for jula og resten av livet til den gamle gjerrigknarken. Sitatene er hentet fra Torstein Bugge Høverstads oversettelse med tittelen Et julekvad.

«Og faktisk, til å ha vært ute av trening i så mange år, var det en herlig latter han presterte, en rent ut sagt berømmelig latter,...»

Adventskos på kjøkkenet

Forandring i planene og hjemmedag i dag. Ingen oppdrag for noen som helst bortsett fra mating av katter hos kollega som er bortreist. Har nettopp hatt en kosestund på kjøkkenet med mye flott radiomusikk inspirert av eller inspirasjon for Edvard Munch som ble født denne dagen for 150 år siden. Ypperlig å bake serinakaker til. Bortsett fra julefruktkake som jeg laget for et par uker siden, blir dette kanskje eneste julekakebakst i år (også). Den siste plata står i ovnen.

Med egne tilpasninger gjennom årene ble dagens oppskrift på serinakaker slik:

250 g hvetemel

2 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

150 g smør

80 g sukker

1 egg

Pynt: Egg til pensling og hakkede mandler.

Sikt sammen mel, bakepulver og vaniljesukker. Smuldre smøret i. Tilsett sukker og sammenvispet egg. Arbeid deigen godt sammen. Trill ut som pølse(r). Skjær i 48-50 like store biter. Trill bitene til kuler. Sett kulene på stekeplaten. Trykk dem litt ned med en gaffel. Pensle med sammenvispet egg. Dryss over hakkede mandler.

Stek i stekeovn på 175-180 grader i 10-14 min.

Julestjernens dag 12. desember

Helt fra jeg var på Madeira første gang i 1985 har jeg elsket julestjerner. Det var like over nyttår og sesong for denne menneskehøye busken som vokser vilt der. De dekorative røde stjerneformede bladene, ja, for blomstene er små og unnselige, bredte seg prangende utover steinmurer og postkort.
 
Julestjernen kom opprinnelig fra Mexico der den ble dyrket allerede av aztekerne som brukte den giftige melkeaktige saften som medisin mot feber. Den kom til Norge på slutten av 1950-tallet. Jeg har lest at man skal holde julestjernen unna kattunger så de ikke spiser av denne giftige planten, men jeg stusser for kattunger og alle andre dyreunger overlever da ute i naturen blant mange giftige planter.

Julestjernen er den juleplanten som tåler varme stuer med tørr luft og lite lys best, men den blir finest med en lys plassering. Hold den unna kalde vindusruter og trekk. Den skal ikke tørke ut, men med for mye vanning får den gule blader som faller av.

Madeiras berømte broderier avspeiler også øyas stjerneplante. Jeg kjøpte julebrikker med de mest pertentlig håndbroderte julestjerner som har gledet oss hver jul siden.
 
Og slik lyder legenden: En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun ville gjerne gi Jesusbarnet en gave, men var så fattig at hun ikke kunne gi annet enn noen ville blomster som vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet, så da hun la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den hellige nattens blomst.

Tradisjonsbakst

Jeg liker myke kaker best. Bløtkake med krem er favoritten. Når jeg for kosen og tradisjonens skyld skal lage julebakst, er serinakaker min absolutte favoritt blant småkakene. Tradisjon, ja. Jeg har sjekket to kilder som begge hevder at oppskrifter på tørre kaker kom for første gang i Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen av Hanna Winsnes i 1845. Hvor mange og hvor lenge noen hadde bakt annet enn lefser og flatbrød før den tid, vet vi kanskje ikke.

For mange år siden ble det slik at jeg lånte mors krumkakejern for å prøve meg på krumkaker. Jeg husker ikke hvordan denne ideen oppsto, men kanskje fordi jeg fikk krumkaker og moltekrem hos en venninne midt på sommeren og skjønte at har jeg disse to tingene, så har jeg kaffemat. Venninnen ga meg dessuten en oppskrift som alltid ble vellykket i følge henne. Og slik er det faktisk selv om noen av krumkakene fikk et underlig utseende i år. De henger sammen, og smaker nok like bra som alltid likevel. Kaker bakt i jern er noen av de eldste kaketypene vi kjenner til.

Jeg tenker at disse to tørre slagene skal holde i massevis. Spesielt fordi jeg er så heldig å ha to søstre å utveksle bakst med. For å tilfredsstille min lyst på myke kaker, baker jeg en nydelig sviskekake med brunt sukker, valnøtter og annet godt. Den er av det holdbare slaget og kan stå på kjøkkenbenken hele jula og ut i det nye året. Hvis den varer så lenge da J

Tredje smakebit fra Crow lake – Julen nærmer seg

Julen nærmer seg. Det gjør den også for fire søsken i Crow Lake som mistet både mor og far i en bilulykke for noen måneder siden. Storebrødrene Luke og Matt på 17 og 18 år valgte å avslå tilbud om plassering av småsøstrene hos slektninger. De gir avkall på utdannelse slik at Kate og Bo skal få fortsette å bo hjemme og vokse opp sammen. En livsoppgave som er mer omfattende og krevende enn de var i stand til å forestille seg. 

Jeg leser videre der voksne Kate ser tilbake på denne tiden og minnes. Tankene mine går til dem som får en jul uten kjære familiemedlemmer som var der i fjor. Vi har ofte og sterkt blitt minnet om dette i år. For oss som bor på Dombås kom det ekstra nært da en ung mor omkom i bilulykke for tre dager siden.

Christmas was approaching – that family time, that worst of all times for the newly bereaved, that unrivalled time for magnifying tensions.

“What are we going to do about presents for the Mitchells’ kids?” Matt said.

We were in the kitchen. Matt was cleaning spark plugs in readiness for another vain attempt to start the car. It was a hard winter, one of the coldest on record, and the car had been an early casualty. In the unlikely event of a job with the right hours turning up in town, Luke would need a car to get there.

Luke was scraping carrots for supper. Long ribbony shreds of carrot peel were piled on the counter. Some hang limply over the edge and Bo was playing with half a dozen that had made it to the floor.

Luke looked blankly at Matt. “What?”

“The Mitchells’ kids,” Matt said. “There are two of them. The Mitchells are sure to give Kate and Bo something – maybe us too – so we’ll have to give their kids something.”

Rev. Mitchell and his wife had invited us to spend Christmas Day with them. None of us wanted to go but there was no way out of it. The Tadworths had invited us for Boxing Day and we didn’t want to go there either. I can imagine the church mothers anxiously working out who should have us, unable to bear the idea of our being on our own and unable to see that we would have preferred it.

Luke put the carrot down and turned around to look at Matt properly. “Will they expect presents?”

“No, they won’t expect presents. But we still have to give them something.”

“There are?”

“How could you not know that?” Luke said. ”You’ve known them all your life.”

“Are there three, Kate? I only thought there were two.”

“The baby’s pretty small.”

“Oh well, a baby,” Matt said.

“Oh right, Luke said. “A baby doesn’t count.”

“Martha’s ten and Janie’s seven,” I said quickly.

Another pile of carrot peelings dribbled to the floor. Bo made a gobbling noise and scooped them up lavishly.

Matt said, “For God’s sake don’t work so close to the edge! They are all going on the floor!”

“I’ll pick them up later.”

Luke looked at him over his shoulder. “Does it matter?”

“Yes it matters! It matters because you won’t pick them up later, you’ll forget, and walk over them, and traipse them through the house where they’ll join the rest of the crud! That’s why this house is such a pigsty!”

Luke put down the carrot and the scraper and turned around. After a minute he said, “If it bothers you so much, you could try cleaning it up yourself for a change.”

“That’s rich,” Matt said quietly. He was leaning forward, his arms on his knees. “That is really rich. I spend my whole damned life cleaning up after you. My whole damned life. And if you think …” He stopped. He looked at Bo and me, and then he got up and left the room. (side 164)

... og jula varer helt til påske

Flere lurte på om jeg var sent ute, eller uhorvelig tidlig, da jeg strikket julekuler i januar. Svaret er: ”Begge deler”. Jeg har i hvert fall bidratt til at jula skal vare helt til påske J

Julehjørnet i Sanserommet prydes nå med Hjerterom, Hjerte, Gresk kors, Reinsdyr, Juletre, Julestjerne, Gang rundt treet, Engel, Snøkrystall, Skiløper, Hellige tre kongers lys og flere lekkerbiskener fra Arne og Carlos bok Julekuler.

Jeg kan ikke garantere for mine kilder, men har hørt og lest at julekulene selges i andre land for euro, dollar og yen som tilsvarer både 600 og 800 norske kroner pr. stk. Sanserommets pris er 140 kr. med moms.

Julekulene er strikket av Rauma Finull og måler ca. 7,5 cm i diameter.

Enten du vil være tidlig ute eller sent ute, bestill julekuler fra Sanserommets e-postadresse eldnyb@online.no eller ring 91835454.

Se alle julekulene som er til salgs fra Sanserommet