Syskole (15) – Habt Vertrauen zu Gott; die Spitze wird nicht untergehen!

Vi har levd lenge med minimalistiske interiører nå, men det går over. Det går alltid over. Trender går i bølger. Eller er det mer korrekt å si sirkler? Se bare her hva som står skrevet på plakaten som hang på veggen hos blondemakerne i Auvergne.

Jeg har oversatt et utdrag til norsk:

Har dere hørt at også vi blondefolk har en skytshelgen?  Det er den hellige Franz Régis. Han var ikke bare en from omreisende prest i Languedoc, men også en livserfaren mann som elsket skjønne blonder. Da blondemakerne i Auvergne ble pålagt å legge ned sitt arbeid for det daglige brød, uttalte Franz følgende kloke og trøstende ord:

Ha tillit til Gud;

blondene vil ikke forgå!

Til tross for at det er mer enn 300 år siden den hellige Franz Régis døde, har disse ordene overlevd. Og mer enn det, flerfoldige ganger er riktigheten av dem bevist. 

Nå er tekstilleksikonet i bloggen ferdig og du kan lese om blonde, bobinett, dukblonde, engelskbroderi (engelskblonde) og nylonblonde.

Nyt skjønne blonder! De er tilbake igjen på både klær og hjemmetekstiler. Av og til er de «prikken over i-en» som gjør en kjedelig og hverdagslig sak til søt. Se mer om resteknappeglass med nåleputehette kantet med blonder. 

Syskole (14) – Tekstilleksikon avsluttes med T-Å

Syskolen har hatt lang sommerferie, men i går kom væromslaget etter årets Indian summer og det er på tide å gjenoppta innesysler. I dag avslutter jeg tekstilleksikonet med slutten av alfabetet. For å se hele leksikonet klikker du på Tekstilleksikon nederst i innlegget eller i den alfabetiske listen over etiketter til høyre.

Taft	Et mykt og stødig stoff vevd av acetat, polyester eller silke. Brukes til selskapsklær, dekorasjoner m.m.
Triacetat	Framstilles stort sett på samme måte som acetat, men har litt andre egenskaper. Den holder bl.a. godt på folder og pliséer, og krøller omtrent ikke.
Tråkling	Håndsøm som utføres for at det skal være mulig å prøve plagget før det syes sammen med symaskin. For nybegynnere er det en fordel å tråkle før søm på symaskin. Det samme hvis man har et stoff som er tynt eller glatt. Tråkling utføres ved å dra nåla gjennom stoffet slik at det blir like lange sting på retten og vrangen. Stingene kan være 1-2 cm lange avhengig av stofftype og hva man skal sy.
Trikot	Navnet ble opprinnelig brukt om strikkede stoffer som er svært tøyelig. Kan være tykke, ribbestrikket, blondemønstret eller gjennombrutt. Veves av alle slags fibrer og fiberblandinger. Brukes til klær. Noen kvaliteter mister fort formen og bør ikke brukes til bukser.
Trykknapper	En stabil bronsefjær, nøyaktig utstansede fjærsplitter og korrekt dimensjonerte kuledeler gjør at man alltid kan stole på trykknappen. Finnes i metall og plast i mange størrelser som passer til alt fra dukkeklær til vinterkåper. Jo større knapp, dess kraftigere låseevne. Finnes for å sy fast, og med verktøy for å slå klemme fast.
Tvillingnåler	Dekorsømmer kan varieres ved å bruke tvillingnåler på symaskinen. Den kan også brukes til rettsøm og sikksakk. Sømmene kan varieres med forskjellig farger tråd i nålene. Kontroller nøye at ikke nålen slår i stingplaten. Se også nåler, symaskinnåler.
Ull	Pels eller hår fra et dyr. I dagligtale er ull tekstiler framstilt av ull fra sau, men kan også komme fra geit eller andre dyr som har pels med lange hår. Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Det absorberer også mye fukt uten å føles våt. Klesplagg laget av ull har egenskapen at det oppleves varmt på grunn av luft mellom fibrene.
Velour	Strikkede eller vevde stoffer med kort lo. Lages av bomull, polyester, modal m.fl. Brukes til fritidsklær, selskapsklær, myke leker, innredningstekstiler m.m.
Villsilke	Silke av larver som ikke lever av morbærtrær. Se også silke.
Viskose	Framstilles av tre- eller bomullsrester og har mange av de samme egenskapene som bomull. Myk, sval og behagelig mot huden. Lett tennbar. Ikke særlig slitesterkt. Kan krølle fælt. Forsiktig vask. Passer til bluser, skjørt og barneklær. Viskose = rayon
Vliseline	Tysk innleggsstoff som er løse fibrer som limes eller sveises sammen. Det er beslektet med papir.

 

Syskole (14) – Kanting med bånd

Advarsel: Lang bloggpost, men veldig nyttig for den som vil sy selv og lage lekre kanter. Skråbånd ble omtalt i forrige innlegg med tekstilleksikon for ord på S. Trykk på etikett Tekstilleksikon i venstre kolonne og du får alle innlegg med tekstilleksikonet fra A-S. Resten kommer senere.

 

• Å kante med bånd er en måte å avslutte kanter på, dvs. å sy et bånd rundt kanten på stoffet.
• Bånd kan klippes av det samme stoffet som skal kantes, eller av annet stoff i samme eller annen farge, mønster, struktur og tykkelse.
• Et tynnere bånd kan brukes til å kante et tykkere stoff med, men det omvendte er vanskeligere.
• Bånd kan klippes langs trådretningen, rettvevd bånd, eller på skrå av trådretningen, skråbånd.
• Hvis vi har bare rette stoffkanter (ingen svinger som skal kantes), kan du bruke bånd som er klipt langs trådretningen.
• Hvis stoffkanten er svingt, må vi bruke skråbånd fordi de blir litt elastisk.
• Skråbånd som klippes i 45 graders vinkel på trådretningen er mest elastisk.
• Bånd kan kjøpes som metervare i forskjellige stofftyper og bredder.
• Materialene kan være bomull, viskose, polyester m.fl.
• Blanke bånd (for eksempel av viskose eller polyester) kalles silkebånd fordi de er blanke, men bånd av silke finnes sjelden i butikkene.
• Rettvevde blanke bånd kalles også satengbånd fordi de er blanke, men sateng er ikke en type stoff. Sateng er en betegnelse på hvordan stoffet er vevd.
• De mest vanlige båndbreddene er 2-3 cm.
• Båndet må være bredere dess tykkere stoff som skal kantes.
• Skråbånd som selges i butikk, er ferdig brettet, presset og klart til bruk.

Skjøting av skråbånd

Hvis du skal kante en duk, en grytelapp, et ermehull eller annet der du kommer rundt til utgangspunktet, må  skråbåndet skjøtes. Hvis du har klipt skråbånd selv, må du også skjøte det (forlenge det) hvis det ikke er langt nok. Skråbånd kjøpt i butikk har også skjøter fordi båndene klippes på skrå i rettvevde stoffstykker og skjøtes sammen til det blir for eksempel 25 m.

  

Brett ut kantene, legg båndene rettside mot rettside vinkelrett på hverandre, tråkle og sy slik det er vist på bildet.

Brett ut sømmonnet og stryk ned.

Brett inn kantene igjen, stryk ned og du har en profesjonell skråbåndskjøt J

 

Tre metoder ved kanting med skråbånd

Tråkling anbefales nesten alltid hvis du er uvant med å sy. Du får selv vurdere og erfare om du klarer deg med knappenåler.  Det er selvfølgelig også avhengig av hvor godt stoffet er å sy i.

Metode 1. En synlig søm på rettsiden av stoffet. To synlige sømmer på vrangen. Denne metoden bruker jeg oftest.

  

1.1 Sy skråbåndet med rettsiden mot vrangen av stoffet.

1.2 Brett skråbåndet rundt kanten av stoffet og sy ned på rettsiden av stoffet.

Metode 2. En synlig søm på både rettsiden og vrangen av stoffet.

Denne metoden bruker jeg hvis det er et stoff og en ting som skal brukes på begge sider.

2.1 Brett skråbåndet langs midten og stryk det ned. Da blir det lettere å sy etterpå.

 

2.2 Legg skråbåndet rundt kanten av stoffet, og sy ned med én søm på den ene eller andre siden. Dette skal bli like pent på begge sider J

NB! Her er det viktig å være nøyaktig. Tråkling anbefales på det sterkeste slik at sømmen på undersiden også legger seg pent langs kanten på båndet. Den kan lette gli utenfor eller havne langt innpå.

 

Metode 3. Skjult søm på rettsiden av stoffet. Håndsøm på vrangen.

Denne metoden bruker jeg hvis det er viktig å ha rettsiden så pen at det ikke skal være synlig søm der.

3.1 Sy skråbåndet med rettsiden mot rettsiden av stoffet.

3.2 Brett skråbåndet rundt kanten av stoffet og sy ned for hånd på vrangen av stoffet.  Rettsiden blir som på grytelappen på det første bildet.

Du kan også kante med rettklipte bånd på de samme tre måtene. Kjøpte bånd er vevde, og har en jarekant som du ikke behøver å brette inn.

 

Firkantet hjørne

Firkantede hjørner kan være vanskelige å få pene. Det er enklere å runde hjørnene som på grytelappen på det første bildet. Hvis du likevel vil prøve, gjør slik:

Legg bånd og stoff rettside mot rettside. Sy mot hjørnet fra begge sider til det gjenstår 2 cm.

Brett skråbåndet i hjørnet til den ene siden, press det helt flatt og sy ferdig rundt hjørnet. Det blir lettere hvis du klipper bort både litt av hjørnet på skråbåndet.

Klipp først bort hjørnet av stoffet som stikker fram på forrige bilde. Brett skråbåndet over mot vrangen. Brett inn det overflødige båndet i hjørnene. Sy ned for hånd og/eller sy ned med en stikning (en vanlig enkel søm som pynt) fra rettsiden.

 

Med denne metoden blir ingenting av skråbåndet synlig på rettsiden. Du kan få en smal pyntekant der ved å klippe ned litt av sømmonnet og legge skråbåndet rundt denne kanten. Hvis skråbåndet på rettsiden er for bredt, er det umulig å lage et pent hjørne. Det er i hvert fall umulig for meg J

 

Venter på kokken.

Syskole (13) – Tekstilleksikon fortsetter med S

Sakser	Finnes som rustfrie sakser med plasthåndtak og smidde sakser som er mulig å slipe i mange størrelser og typer. For eksempel brodersaks, husholdningssaks, hårsaks, papirsaks, skreddersaks og sikksakksaks. Saksbladet bør ligge flatt mot bordet ved klipping av stoff. Bruk aldri stoffsaksa til papir.
Sateng	Et glatt stoff med en blank rettside. Satengstoffer som veves av silke, acetat eller polyester, brukes til selskapsklær, undertøy, bluser og innredningstekstiler. Duchesse er et fast tungt satengstoff med høy glans.
Sikksakk	Syes helt i kanten på stoffet for at det ikke skal rakne. Du trenger ikke å feste trådendene. Hvis stoffet ditt rakner fælt, må du sikksakke med en gang du har klippet til delene. Kaste over = sikksakk = overkasting.
Silke	Natursilke er sammensatt av kokongtråder av sommerfugllarver som lever av blad fra morbærtrær. Larven spinner et puppehylster (kokong) omkring seg selv som beskyttelse mens den utvikler seg til sommerfugl i. Kokongen består av en ca. 2000 meter lang tråd. For å utvinne tråden til tekstilformål, mykes kokongen opp i varmt vann slik at  tråden kan nøstes av som en sammenhengende ferdig tråd. Se også villsilke.
Skredderkritt	Brukes til markering av sømmer. Bruk alltid hvitt kritt da andre farger ikke lar seg fjerne like lett. Selv på hvite stoffer vises krittstreken som en matt linje. Gjør krittet skarpt ved å skrape det mot en saks. Se også krittblyanter.
Skråbånd	Et bånd som er klipt på skrå av trådretningen. De blir da litt elastiske og brukes til kanting av buede kanter. De som er klipt i 45 graders vinkel på trådretningen er mest elastisk.
Snorer	Et possementprodukt som er grunnlaget for de fleste andre possementprodukter som agraffer, agramaner, dusker, frynser m.m. Framstilles av garn i silke, viskose m.m. på samme måte som man lager tau på en reperbane. Det kreves en snormølle (liten, men ca. 2 meter høy vogn på fire hjul med kroker og sveivehjul), og et lokale som er 15-20 meter langt.
Sprettekniver	Et hjelpemiddel ved spretting av symaskinsøm. Den barberbladskarpe kniven føres langs sømmen. Brukes også til å sprette opp knapphull med.
Strie	Lett og åpen vev av lin eller jute. Brukes til kluter, sekker m.m.
Syntetiske fibrer	Framstilles av forskjellige råvarer som oljer, naturgass, PVC, karbonbensin, m.fl. Eksempler på syntetiske fibrer er nylon, polyester og akryl.
Symaskinnåler	Symaskinnåler har tykkelser fra 70 til 100 der 80 brukes til stoffer av middels tykkelse. Det finnes spesialnåler til jeans, lin, mikrostoffer, overlock, skinn, trikot m.fl. Se også nåler, tvillingnåler.
Sytråd	Som oftest tvunnet av tre tråder, fordi den skal være jevnt tykk, glatt og sterk. Lages mest av bomull eller polyester, men lin- og silketråd finnes også. Kjernespunnet tråd består av polyester kjerne omspunnet med bomull. Det er viktig at sytråden ikke krymper mer enn stoffet som blir sydd for da kan sømmen ryke. Sytråd av bomull skal derfor ikke brukes på syntetiske stoffer. Angivelse av tykkelsen på sytråd er ikke standardisert. Det er derfor flere system i bruk, og vi må gjerne bedømme tykkelsen etter øyemål, men nr. 40 er en sterk tråd for vanlig søm og nr. 50 en tynnere tråd.
Sømmonn	Det ekstra stoffet du må legge til utenfor sømmen for å få sydd sammen plaggene. Sømmonnet kan være fra 0,5-4 cm. Stoffer som rakner trenger mer sømmonn enn de som ikke gjør det. Det kan være en fordel å sikksakke stoff som rakner.
Sømometer	En regulerbar linjal av stål eller plast som måler alle lengder opp til 10 cm. Praktisk når man skal måle samme lengde flere ganger. Se også målebånd.

Syskole (12) – Tekstilleksikon fortsetter med P - R

Pashmina	Lett og tynn ull fra fjellgeita Capra Hircus som lever på 3500 meters høyde i Himalaya. Brukes ofte i skjerf.
Pelsimitasjon	Har en jevn eller krøllete lo på vevd eller strikket bunn. Loen er oftest av akryl, men kan være av nylon eller annet syntetisk materiale. Bunnen er ofte syntetisk. Brukes til jakker, frakker m.m. Pelsimitasjon = kunstpels.
Plissé	Brettet stoff av bomull eller polyester med tette og smale liggende bretter som er permanentpresset. Brukes til barneklær, bluser m.m.
Plysj	Framstilles på samme måte som fløyel, men med lengre lo og av flere slags materialer. Brukes til møbler.
Polyakryl	Merkenavn for en type syntetiske fibrer av plast. Akryl er den av kjemofibrene som ligner mest på ull, noe som også er grunnen til at den enten brukes alene eller blandet med ull til produkter som før var av 100 % ull. Polyakryl = akryl.
Polyamid	Fibrer framstilt av olje. Det er et billig, lett, glatt og sterkt materiale som tåler fuktighet. Det brukes i klær, tau, vesker, børster, gitarstrenger og andre gjenstander. Polyamid = nylon.
Polyester	Ligner svært på polyamidfibrene, og blir mye brukt fordi det ikke krøller. Det blir ofte brukt i blandinger som for eksempel ull/polyester, bomull/polyester til bukser, jakker, skjorter m.m.
Poplin	Et tettvevd stoff av bomull som er mercerisert før veving. Tykk innslagstråd gir stoffet en glatt, tett og glansfull overflate.  Brukes til skjorter, kjoler, yttertøy m.m.
Pomponger	Kulerunde pyntegjenstander. Lages av ullgarn eller garn/tråder av forskjellig andre tekstiler. Brukes på duker, møbler, hyllekanter og som luedusker m.m.
Possement	Kommer fra italiensk passamano som betyr passerer gjennom hånden. En fellesbetegnelse for trådarbeider omspunnet med silke, ull, bomull, gull- eller sølvtråd. For eksempel agraffer, agramaner, frynser, dusker, pomponger, snorer. Brukes til nytte og pynt på møbler, klær, duker, gardiner, lampeskjermer, fanebesetninger, uniformseffekter m.m.
Rami	Kan sammenlignes med lin. Fiber fra stammen på det asiatiske kinagresset som tilhører neslefamilien. Brukes til bluser, skjorter m.m. Rami = kinagress.
Rayon	Framstilles av tre- eller bomullsrester og har mange av de samme egenskapene som bomull. Myk, sval og behagelig mot huden. Lett tennbar. Ikke særlig slitesterkt. Kan krølle fælt. Forsiktig vask. Passer til bluser, skjørt og barneklær. Viskose = rayon.
Regenererte fibrer	Produseres av cellulosemasse. Eksempler på regenererte fibrer er viskose, modal og acetat.
Renning	Langsgående tråder i vev.
Rettsøm	Den vanlige sømmen på en symaskin, dvs. rett fram. Husk å feste tråden ved å sy litt fram og tilbake i enden av hver søm.
Rissehjul	Brukes sammen med markeringspapir for å overføre mønster til stoff. Det jevne hjulet er mer praktisk enn det taggete fordi det lager en sammenhengende linje.