Drømmedager i eventyrfjell

Etter spennende dager med yr.no både sent og tidlig og flere ganger daglig, møtte dette synet oss da vi entret bakkekammen opp fra Mysuseter. Datoene for skiferie i Rondane var fastsatt for lenge siden og uttellingen ble maksimal. Gråvær og vind dominerte til noen få dager før fem venninner møttes på Dombås før felles avreise. Vi fikk drømmeforhold.

Vi hadde dessverre bare to dager til disposisjon så det var ikke aktuelt med topptur denne gangen. De lette skiene var perfekte i de oppkjørte løypene til Rondvassbu.

Uterestaurant på vidda i mildværet.

Rondvassbu i sikte.

Snart solnedgang og idyllisk stemning ved Rondvassbu. Stor kontrast til forrige gang jeg kom hit på ski. Tar med et par bilder fra en litt mer strabasiøs tur den gang. Sjarm med dette også så lenge man kan se neste merke og er godt nok kledd.

To-dagers i regn, snø og sol gjennom Rondane

Jeg har gått gjennom Rondane så mange ganger at motivasjonen har stått på minimum i flere år. Hadde det ikke vært for Ingrids forslag om søstermøte på Rondvassbu og Annes forslag om å gå dit til fots for oss som bor på nordsiden, hadde det nok blitt et annet fjellområde i år også. Mange slags vær har jeg opplevd gjennom årene. En seks-dagers sammenhengende solvandring med bading i Bergedalstjønna nærmer seg 20-årsjubileum. Dørålglupen i styrtregn iblandet hagl førte til grunnleggelsen av Dørålglupens Venner i 2003. I år starter vi også i regn fra Haverdalen og Anne spenner opp Jervenduken til lunsj.

Sommeren har vært fuktig og reinlaven har blitt tilsvarende fyldig. Kilometervis med deilige madrasser og en fryd for øyet.

«Klatringen» gjennom Dørålglupen har startet. Mer snø enn jeg har opplevd noen gang på denne årstiden.

Bekken går i stien eller er det omvendt? Det regner fortsatt uten stopp.

Røde T-er er gode hjelpere når stien blokkeres fullstendig av store snøfonner. Her oppe blander snøen seg også i nedbøren, men vi går med gode regnjakker, vinden i ryggen og har en flott dag.

Flotthet i den andre enden av skalaen møter oss når vi titter ut av vinduet neste morgen. Høgronden, Midtronden og Digerronden med nysnø ligger badet i sollys.

Morgensol på Smedhamran.

Atna og alle bekker og elver har stor vannføring. Litt av Smedhamran i bakgrunnen.

Fjellvandrere som skal til Bjørnhollia, Rondvassbu eller annet. Det er flere muligheter i dette området. Vi ser stadig mer av Smedhamran.

Tjern i Skranglehaugene som er et stort område med dødisgroper. De ble dannet mot slutten av siste istid da rester av isen ble liggende som store isklumper begravet under et lag av stein og morenemasse.

De myke gressbakkene ved Bergedalstjønnene er en av de fineste teltplassene jeg vet om. Det er magisk å bade her omkranset av Digerronden, Rondslottet og andre storheter. Vi ser Rondhalsen til høyre.

Stø kurs på myke stier mot Rondvatnet. Her kan man velge båt over vannet eller bestigning av Rondhalsen som ligger til høyre utenfor bildet. Vi føler at dagens vandring nettopp har startet til tross for at timene har passert, så vi vil føle oss snytt om vi måtte reise med båt.

Rondslottet, selve dronningen etter min mening, beundres og foreviges. Hun har også nysnøkappe på i dag. 

Talløse gode minner og følelser har overveldet meg begge disse dagene gjennom Haverdalen og Dørålen til jeg nå ser  vakre Rondvassbu i det fjerne på en odde ved vannet. Herifra stråler det stier ut i alle retninger og de fleste fjellvandrere er innom uansett hvor de skal. Den enkleste måten å ta seg hit på er med bil til parkeringsplassen Spranget som også er parkeringsplass for utleiesykler. Alternativet til sykkel er å gå seks kilometer på relativt flat grusvei. Eller finne stier i mose og lyng parallelt med veien. God tur!

Reise på kartet

Med god fantasi kan du studere Europas land på dette kartlavkartet. Jeg ser Skandinavia, Italias støvel og svære Afrika.Gibraltar har blitt i bredeste laget. Kartlav vokser visst bare 10 mm på 20 år så jeg regner ikke med at korrigeringen blir synlig med det blotte øyet i løpet av de antall år jeg kan gå i fjellet. Men for oss som er glad i kart, er den en trofast følgesvenn i Rondane der den klorer seg fast på de harde bergartene.

Særlig detaljert er ikke kartlavkartet og målestokken er for liten til å duge som vandrekart. Det er derfor vi bygger varder J

Medvandrere.

Dette står ikke på sommerkartet, men jeg har lest at det er opptil 60 % mer snø i fjellet nå enn på samme tid i fjor.

Norske stemninger

Rondane har inspirert til både billedkunst, musikk og litteratur gjennom tidene. Jeg tenker først og fremst på Harald Sohlbergs blå maleri Vinternatt i Rondane som er kåret til Norges nasjonalmaleri. Peer Gynt av Henrik Ibsen som delvis foregår i Rondane, er kanskje mest kjent for de fleste. Peter Christen Asbjørnsen samlet flere av eventyrene sine her og Aasmund Olavsson Vinje skrev No ser eg atter slike fjell og dalar om Rondane. Det var også her Edvard Grieg fant inspirasjon til noen av sine kjente nasjonalromantiske komposisjoner.

Hva er da mer naturlig enn å bruke en seter i Atndalen som galleri for malerier? Den kjente frimerkekunstneren Sverre Morken viser utstillingen Norske stemninger – 1900-tallskunstnere.

Jeg planlegger å dra dit sammen med noen venner til åpningen lørdag 7. juli kl. 12 og regner med at jeg kan anbefale dette til alle kunstinteresserte. Jeg har aldri vært på denne setra og vet ikke nøyaktig hvor man kjører eller går, men har fått forklart at man skal til parkeringsplassen ved Straumbu. Der går jeg ut fra at det er skiltet og dessuten at det er flere som skal dit i samme anledning. Håper å se deg der J

Fantasifulle varder

To eksempler fra de tallrike og fantasifullt bygde vardene ved Grimsdalshytta. Tre venninner fra barneskoletiden som besøkte meg denne helga, la hjemturen om Grimsdalen. Jeg fulgte også med dit for å nyte rømmevafler og sjekke utviklingen av de merkelige skapningene på en høyde ovenfor hytta. Det må gjøres hver gang jeg er der. Dessuten er utsikten med de gamle tradisjonsrike seterhusene en nytelse.

Grimsdalen en mild og overskyet dag med sterk vind. Grimsdalshytta til venstre i bildet.

Det myke tunet foran den gamle bygningen gir meg mange gode minner.