Vi kan ikke klage på ustabilt vær

Slik været er i dag skal det bli så og så lenge. Slike værvarsler hører eller leser jeg flere ganger i året. I hvert fall 27. februar, 2. juli, 25. juli, 14. oktober og sikkert flere datoer.

Det som er sikkert, er at vi de første fem ukene av 2021 har hatt stabilt uvanlig kaldt og vakkert vær. Altså måtte 3. januar også ha en tilsvarende spådom i seg for det var første kalde dag med 17 minus her på Dombås. 

Den 3. januar så det slik ut i Hindåmarka. Kl. 11.33 kom sola opp i sør for å vise seg kanskje et par timer her ved den øvre jernbanelinja.

Deretter har vi hatt bare et par dagers glipp med kun noen få minus. Da hadde jeg slik flaks at jeg malte badetaket og noen kjøkkenskapdører, og kunne lufte uten å fryse ned hele huset. Det kunne blitt resultatet på den kaldeste dagen med minus 25. Termometeret har ikke vært så langt nede hjemme hos meg på mange år.

Det ble mange skiturer i forskjellig terreng, men mest i Hindåmarka fordi jeg de fleste dagene har hatt bare et par timer ledig til uteliv. Den 24. januar fortsatte jeg opp til speidergamma på Steinhovda. Været, snøen, skiføret og alt var så vakkert at jeg hadde lyst til å dele det med flere.

Dagen etter fikk jeg følge av Åse og Marit. Da var det så kaldt, minus 26 ved Vålåsjøen ble det sagt, at vi tok matpakken innendørs.

Jeg liker villski best, dvs. lage egne spor. Den 1. februar velger jeg en ny runde som kan gjøres på en times tid.

Med tre bilder fra dagens tur håper jeg at samme værmerke som jeg startet blogginnlegget med, gjelder for dagen i dag også. 

 

Speidergamma på Steinhovda

I dag tok jeg de smale skiene for å gå en tur i løypene opp bakkene hjemmefra. Et stykke før Haremyra bråbestemte jeg meg helt spontant for å ta av fra løypa og forsøke å finne speidergamma på Steinhovda fra denne kanten. Flaks har man av og til. Snøen bar de smale skiene over alt mellom furu og fjellbjørk. Jeg fulgte nesen og gikk meg rett på gamma fra nordøst.

Døra til speidergamma er alltid ulåst. Jeg liker derfor å gå hit på kalde dager for å ha et lunt sted å spise nista. Det finnes også vedovn, ved og kasseroller for den som vil lage varm mat. Huggestabben minner oss om at det skal ligge like mye (eller mer) ved der når vi går som da vi kom. På redskapskassen ligger det ei sag. Det er viktig å tenke på brannfaren så all form for levende lys skal stå på ei steinplate.

Etter et besøk inne, og noen ord i hytteboka, var det bare å sette utfor korteste vei ned i perfekt styresnø til jeg støtte på oppkjørt løype like ovenfor Tiurplassen. To timer opp og 20 morsomme minutter hjem.