Fantasia

Heldig var den som kunne være med Dovrefjell fotoforum på tur til den gamle gården Åmotsdalen. Et referat blir alt for langt for en bloggpost, men jeg gjenopptar mitt gamle dørtema og inviterer alle til fantasilandet bak lukkede dører.

Det kan kreve mot å krysse en terskel. Hva skjuler seg bak døren?

Bastian i Den uendelige historie av Michael Ende har det ofte trist og vanskelig. En dag da han flykter fra kameratene som mobber ham, havner han i et antikvariat der han begynner å lese i en bok som fører ham gjennom porten til landet Fantasia.

Den som kommer til Fantasia får en medaljong med inskripsjonen «Gjør hva du vil».

Bastian kaster seg frydefullt på ryggen til løven som jager av sted, men han oppdager at han også må ta følgene av sine valg.

Vi vandrer med Bastian i Sørgmodighetens Sumper …

… opplever den frykteligste av alle redsler i Ygrámul …

… og skjønnheten i Perelín.

 

Logikken vil få deg fra A til B. Fantasien vil føre deg over alt. - Albert Einstein
 

Gylne forhold på en dør

Nå har jeg tatt første korrekturutskrift av boken om Nepal. Skuldrene er lavere og jeg har tanke for litt annet enn bare bok, syke Mia og det kjempelange bedet. Her kommer en ny episode i serien om dører.

Denne døren fører oss inn i et hus i Rondane. Motivet på døren fører oss på en reise til en uendelige verden av symbolikk som rører ved selveste skapelsen og utviklingen av alt liv. Motivet heter Livets blomst og er her festet til døren ved hjelp av karveskurd.

Uvitende konstruerte vi dette symbolet så fort vi fikk en passer i hånden som barn. Først en sirkel. Så en ny sirkel med passeren i samme posisjon og spissen på et sted på omkretsen til den første. De to neste sirklene i skjæringspunktene mellom de to første. Slik fortsatte vi og fikk et dekorativt mønster som ble fargelagt og hengt opp som et kunstverk på veggen. Du nikker og smiler kanskje gjenkjennende. Det henger et slikt barnekunstverk på veggen hos helsesøster på Dombås.

Den eldste forekomsten av Livets blomst som jeg har hørt om, er gravert inn i en granittsøyle i Osireion ved det store templet Abydos i Egypt. De lærde strides om dateringen, men jordprøver antyder en alder på 18 000 år.

De to første sirklene i konstruksjonen av Livets blomst som vi lekte med som barn, har en oval fellesflate. På latin kalles denne flaten vesica piscis som direkte oversatt betyr fiskeblæren. Vi kaller den også mandala etter mandelformen som er en arketypisk uttrykksform. Fra kunsten kjenner vi til Kristus, Buddha og flere hellige personer avbildet i oval innramming. En mandala kan også være sirkelrund. Carl Gustav Jung benyttet mandalategning for å utforske psyken og tok utgangspunkt i mandalaer i sin modell av menneskets bevissthetsnivåer. I dag er mandalategning en terapiform

Mange av oss tror kanskje at Pythagoras kun puslet med den rettvinklede trekanten, men han studerte i 22 år ved mysterieskolene i Egypt før han grunnla sin egen skole i Kroton i Hellas. Han betraktet mandalaen som en hellig geometrisk figur. Forholdet mellom lengden og høyden er kvadratroten av tre.

Det finnes naturlover som setter standarder for det harmoniske selv om du og jeg kan ha forskjellige oppfatninger av hva som er stygt og pent. Fra forhold i Livets blomst kommer vi videre til det gylne snitt, men det får være tema en annen gang. Naturen er full av eksempler på det gylne snitt, den gylne spiral og andre gylne forhold.

Hva skjuler seg bak døren?

Inspirert av fru Vilt og vakkert som i går presenterte ukas vindu i bloggen sin, vil jeg for første gang røpe min fascinasjon for dører og porter og alt som kan medføre nye muligheter. Jeg kjenner alltid en sitrende spenning når jeg åpner en ny og ukjent dør. Paradoksalt nok samlet jeg på hengelåser en gang og jeg bryr meg fremdeles veldig om det som lukker og låser dørene.

Tiden vil vise om dette blir en bloggserie, men i dag vil jeg i hvert fall vise både det nydeligste og det minst estetiske jeg så av dører og lås i de fjerne nepalske fjell.

Det øverste bildet prøver å gi inntrykk av at jeg trygt kunne forlate mine verdisaker bak denne hengelåsen på døren til rommet mitt i sherpaenes hovedstad Namche. På denne eneste vandreveien til Mount Everest og lavereliggende herligheter på nepalsk side av fjellet var trafikken stor av alle typer turister. Låsen er neppe lett å åpne i en håndvending. Da er det betydelig enklere å rive den løs fra døren.
 

I Tengboche lå jeg i senga og nøt tryggheten bak dobbelt låsesystem oppunder taket. Den nyeste virket ikke så jeg måtte sette min lit til vriklossen av tre.

En dagsmarsj fra bilvei pryder denne dobbeltdøren inngangen til en ganske alminnelig matsal på et hotell i Langtang. Bærerne imponerer meg, men større og tyngre ting er selvfølgelig fraktet hit for å bygge områdets nest største landsby Thulo Syabru og garantert det reneste og kanskje eneste overnattingsstedet som kan kalles hotell etter min definisjon av ordet.

Nyt detaljene i treskjæringen i den grad et bilde i en blogg kan yte dem rettferdighet.