Landruk - Gandruk 1. november

Annapurna South fra 7290 holder sitt løfte om en klar morgen.

Nedover og nedover blant hekker av ville fløyelsblomster.

Det som går ned, må gå opp. Noe som ofte er en fordel, men etter 600 høydemeter på et ukjent antall trappetrinn ned fra Landruk til elva i dalbunnen, en bunn som ligger 1000 m.o.h., tar det på utholdenheten med 1000 høydemeter opp til Gandruk, også trinn på trinn. Jeg tenker på utholdenheten til dem som møysommelig la dem der.

Langt oppover i motbakkene har jeg selskap av skolebarn fra 4 til 10 år gamle som gjerne vil si alderene sin på engelsk. Det ble en fløyelsblomst foran øret mitt i dag også.



Et uklart bilde med stedet vi startet fra i dag. Luftlinjen derifra er bare et par kilometer, men det er interessant bare for fugler.

Fiskehalefjellet er så vennlig å vise litt av halefinnen. For første gang ser jeg dette berømte fjellet in natura.

Innhøstingstid for hirse.

Kirsebærtrærne er i blomstringsstadiet.

Dagens mål og nattens hotell ligger nesten på høyde med toppen av Snøhetta.

Hvitløksuppe, kokt hodekål, blomkål, spinat og gurungbrød til lunsj smaker fortreffelig etter uhorvelig mange trappetrinn ned og opp. Legg- og lårmuskler takker alle bestigninger av Hjellhø i høst.

Rusletur på steinlagte smale gangveier mellom husene i gurunglandsbyen Gandruk etter lunsj. Gurung er navnet på en av mer enn hundre etniske folkegrupper i Nepal. Her kommer vi til en systue. Stoffruller bak vinduene, og vi skimter sydamen til høyre.

Puru mener at Gandruk har nok strøm til elektriske symaskiner, men at det er best å bruke den manuelle man er vant med og som ikke går så fort.

Ingen motoriserte kjøretøyer kommer hit uten å bli droppet fra fly, og veier å kjøre på finnes ikke. Bonden som pløyer med okser, er kledd i gurungklær.

Muldyrene hviler før de skal til Nayapul i kveld for å bære forsyninger hjem i morgen tidlig. Jeg skal til Nayapul i morgen.

Pokhara - Landruk 31. oktober

Første vandringsdag, og jeg flyter av gårde uten ryggsekk! Sherpa Pim som ikke tilhører folkegruppen sherpaer, men er bærer av yrke, og som fra i dag erstatter sjøfør Pam som returnerte til Kathmandu, bærer sekken med de tunge tingene. Guide Puru insisterer på å bære dagstursekken min. Og jeg som forgjeves har trent med tyngre og tyngre sekk i brattere og brattere bakker i hele høst. Hovmot står for fall, og dette er bare første dagen, så jeg skal begrense det.

Etter et par timers biltur til vandrestart i Kandi er bikuber på et tradisjonelt nepalsk hus noe av det første jeg fotograferer.

Hus av variabel standard og et hardt dagligliv for mange. Veden til bålet samles i skogen og bæres hjem. Bærerne er ofte små barn.

Deurali er dagens mål, men det blir lunsj her og vi vandrer videre gjennom frodig regnskog.

En ny sang lærer jeg av mine nye venninner som kom oss syngende i møte på stien. Med fargestoff til en thika i panna ønsker de meg lykke og hell på reisen og for resten av min livstid. En oransje fløyelsblomst fra en skål festes under brillestanga foran øret. Den henger med til Landruk. Panna har jeg fremdeles ikke vasket.

Ingen hoppet av glede for været da vi kikket ut i dag tidlig, men de syv blåner hadde ikke framstått på denne trolske måten i klarvær.

Og gutten som er lykkelig over en blå ballong under mais til tørk, blåste i været.

Etter mange timer opp og ned og bortover og opp og ned igjen kommer vi til risterrassene i Landruk.

I forhold til fasiliteter, eller mangel på slike, langs vandreruter i et par andre land jeg har besøkt, gir jeg Ex Captain Lali Gurans Guest House and Resaturant fem stjerner. Maten er også en ekskaptein verdig. Jeg velger løksuppe og momo fra menyen. Momo er opprinnelig en tibetansk rett som flyktninger fra Tibet brakte hit i 1950-årene. De fleste som bor her, er tibetanere eller etterkommere. Momo består av kjøtt og diverse urter pakket inn i pasta.

Annapurna South fra 7290 meters høyde lover godt for morgendagen. Puru fortalte så mye fra livet i Nepal i dag at tankene bruker lang tid på å falle til ro.