Knappeonsdag - Resteknappeglass

Det er noe spesielt med gamle knapper. Mange har vanskelig for å kvitte seg med dem. Noen forteller med drømmende blikk at de har så fine minner knyttet til knapper. De forteller om bestemors glass med knapper som de sorterte etter størrelser, former og farger. Har vi resteknappeglass i dag? Finnes det barn og barnebarn som elsker å leke med knapper?

Du har sikkert både tomme glass og resteknapper. Dekorative hetter kan du kjøpe fra http://epla.no/shops/sanserommet/sm/ eller bestille fra eldnyb@gmail.com. Glassene med knapper kan du selvfølgelig kjøpe også.

Syskole (5) - Knappeonsdag

Knappene har dominert de første kapitlene i syskolen til tross for at isying av knapper er det siste vi gjør. Kan det skyldes min kjærlighet til knapper, at knappeonsdagene var utgangspunkt for syskolen eller er det fordi knappevalget er i tankene gjennom hele prosessen? Å velge knapper er ikke gjort i full fart. I utgangspunktet finnes bare to typer knapper, de med to eller fire hull og de med løkke under. Men så har vi alle størrelsene, fargene, nyansene og materialene som skal passe til stoffet og stilen. Av og til gir vi nesten opp. Det skal et stort utvalg til for å ha en sjanse til å finne akkurat den knappen som hever arbeidet et par estetiske hakk.

Håpet er ikke ute om vi gir opp å finne knapper som passer. I forrige innlegg skrev jeg om den tiden vi laget knapper av skolmer og stoff som kundene leverte til butikken hos Sommer i Trondheim. Vi kalte dem slåtte knapper. Sikkert fordi vi slo eller trykte ned en hendel på den kraftige maskinen som presset delene sammen til en knapp. Nå kan vi kjøpe skolmer og et lite håndverktøy i gjør-det-selv-pakker. Bruksanvisning følger med. Knappene kalles også trekte knapper, overtrekksknapper og stoffknapper. Om vi ikke vil bruke samme stoff som vi har sydd av, så fins det store mengder stoff og bånd å velge blant.

Bilder av de stjernebestrødde knappene er hentet fra et firma som leverer ferdige overtrekksknapper. Her kan redningen finnes hvis du er så heldig at noen passer. De har mange søte knapper synes jeg. Hjemmesiden deres har adresse malika-rosa.dk.

Passende knapper til strikkeplagg, hekling og andre ting laget av garn kan også være vanskelig å finne. Gjør i tilefelle som Alpacas Best i Peru: Trekk knappeskolmer (eller en vanlig knapp med løkke på undersiden) med en strikket eller heklet bit.

Trekte knapper har løkke på undersiden. Når du skal sy i flate knapper, de med to eller fire hull, er det lurt å lage en hals av sytråden. Det er viktigere dess tykkere stoff knappen skal kneppes gjennom. Legg ei fyrstikk, en tannstikker eller annet mellom knappen og stoffet mens du syr i knappen, trekk fremmedlegemet ut og surr tråden rundt trådhalsen før du fester tråden godt.

Hvis knappen er tung i forhold til stoffet eller stoffet er tynt og skjørt, blir det penest om du bruker en liten knapp på undersiden av stoffet.

 

Syskole (4) – Knappemakere, støpere og andre knappeglade

Litt mer syskole igjen. Jeg er fremdeles i historikken. Det praktiske kommer senere. Bildet viser to knapperokker som befinner seg på Sverresborg folkemuseum. De antyder at det skal dreie seg mest om knappeyrker i dag.

Det er et hav av utvikling fra knapperokkenes tid til Snella og Petronella startet sitt porselensknappbrenneri i Oslo i 2005. Jeg ble oppmerksom på den fantasifulle knappedesigneren Natascha Krabbe i et innslag på TV. Hun forteller eventyret om Snellefrøken Petronella slik:

 

Det var en gang at snellefrøken Petronella lyttet til den lure Nordavinden som pustet henne i nakken. Du må lage knapper, sa den. Vakre som smykker, jenta mi. Og som hjelp på veien skal du få kaninen Snella av meg. Petronella gjorde som Nordavinden sa og sammen lagde de lykkelige knapper i alle sine arbeidsdager. Snipp, snapp, snute, bli med. For eventyret er ikke ute. Det har knapt begynt.

 

Natashas eventyrreise er omtalt i mange aviser og blader. Bildet er hentet fra bladet Gravid.

Wikipedia definerer en knappemaker som en som lager knapper. Enkelt og greit. Knappemaker var tidligere et håndverksyrke og den lengste yrkestittelen jeg kjenner til er possementknappemakermester. Possementknapper ble laget på rokker og eventuelt pyntet og brodert på for hånd etterpå. Se blogginnlegg 9. september 2012. I den norske folketellingen for 1801 er det registrert fire knappemakere.

En knappemaker kan også «slå knapper» som jeg gjorde mye av i de 10 årene hos Sommer i Trondheim. Det er alltid en deilig følelse å lage noe. Slåtte knapper ble laget av kundens stoff, og størrelsen etter kundens ønske. Vi hadde et utall skolmer og underdeler som ble montert sammen med stoffet og presset til en knapp med håndkraft i en maskin.

Vi har vel alle hørt om Ibsens knappestøper i Peer Gynt. En knappestøper lager knapper ved å fylle smeltet metall i knappeformer. Det er registrert ti knappestøpere i folketellingen fra 1801, men Ibsens modell er neppe med blant de som utførte yrket bokstavelig forstått.

I 1875 ble den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Den knappefabrikken jeg kjenner best fordi jeg både har besøkt den og kjøpt inn mengder tinnknapper til butikken derifra, er Den norske knappefabrikk i Lillehammer. Den ble startet i 1922. Knappene på bildet er nok gamle kjente for alle som har eller har hatt en lusekofte. Jeg har besøkt flere knappefabrikker i Bärnau i Bayern. Byen kalles også knappebyen, og tradisjonen for knappemakeri er så lang og sterk at de har et vidunderlig knappemuseum. Anbefales!

Uttrykket «knapper og glansbilder» brukes ofte for å henvise til noe som har lav verdi.

Disse knappene har ikke lav verdi. Perlemor av beste kvalitet med gravert blomstermotiv og ilagte glitrende swarowskistener må du nok betale noen hundrelapper for. Den største er nesten 6 cm i diameter. Knapper av perlemor skal jeg skrive om en annen gang.

Syskole (2) – Fra verdens første knapp til plast

 

I følge Kikki Sørum i boken 1001 knapp er et utskåret skjell med to hull fra De dødes by i Indusdalen ca. 3000 f. Kr. verdens eldste knapp.

 

Men de lærde strides her som på alle områder. I Knopf design av Annette Wilzbach hevdes det at bein- og treknapper var i bruk 10000 år f. Kr. De hadde ikke hull, men besto av små biter som ble skjøvet gjennom hemper av dyresener.

 

Den knappehistorieinteresserte kan lese videre hos Kikki Sørum om den eldste europeiske knappen, en bronseknapp datert ca. 1400-1000 f. Kr. Den befinner seg i Nationalmuseet i København. I Louvre i Paris ligger en knapp fra 650 f. Kr. funnet i en grav i Megera Akropolis og ved utgravningen av Herkulaneum etter Vesuvs utbrudd i år 79 ble det funnet en gullknapp.

Vikingene pyntet seg med emalje- og bronseknapper som gjerne var bytte fra korstog. Men i middelalderen tok det virkelig av da det ble et statussymbol med mange kostbare metallknapper i plaggene, og i Italia var det forbudt for middelklassen å pryde seg med mer enn 18 knapper. En av datidens dyreste knapper ble laget i gull med diamanter av den italienske billedhuggeren Benvenuto Cellini.

 

Fra 1800-tallet ble knapper masseprodusert og allemannseie. Gull og edelstener ble erstattet med bein, tre, glass, plast og mange andre billige materialer som jeg nevnte i forrige bloggpost. Håndmalte lekkerheter av porselen, skimrende perlemor, og delikate små kunstverk av messing med emalje og strass i Art Nouveau har likevel blitt designet parallelt med de store mengdene.

 

Syskole (1) - possementknapper

Mine knappeonsdager har hittil vist knapper innen forskjellige tema som kyr, elefanter, frukt, teddybjørner og flere. Jeg har selvfølgelig gått ut fra at alle vet hva en knapp er, og humret litt da jeg leste definisjonen på Wikipedia:

Knapp betegner en oftest flat, rund gjenstand vanligvis festet til et klesplagg for å holde en åpning lukket ved hjelp av korresponderende knapphull eller en hempe. Knapper kan i tillegg til funksjonelle behov, også dekke rent dekorative formål.

Trykknapper er en type knapp med to korresponderende deler som gir feste når de trykkes inn i hverandre. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

Så vet vi det. Kikki Sørum skriver i sin bok 1001 knapp at ordet knapp kommer fra oldnorsk knappr som betyr å feste med knapp, kneppe og klemme. Videre at knapp også er et ord for blomsterknopp, brosje og topp.

Nå har jeg en ide om å utvide knappetemaet med annet sytilbehør og kanskje jeg til og med skal gi litt av min sømerfaring, en syskole rett og slett. Den som leser får se. Håper at noen kan ha nytte av kunnskaper jeg har plukket opp på min vei som bl.a. har bestått av 10 år i Norges villeste sytilbehørsbutikk.

I dag holder jeg meg likevel fremdeles til knapper. De kan lages av kasein, plast, nylon, polyester, horn, tre, tinn, glass, keramikk, lær, perlemor, lerret og diverse andre materialer, for eksempel possementknapper som består av silketråd og tynne snorer. Bildene viser possementknapper fra knappesamlingen min.

Jeg synes at disse er de fineste possementknappene jeg har. Possementknapper ble bl.a. laget av treformer som ble silkebelagt på en knapperokk. Deretter kunne de bli brodert på og dekorert for hånd. Vet du at i possementknappenes storhetstid fantes yrkestittelen possementknappemakermester?

I possementverkstedet på Sverresborg fokemuseum i Trondheim finnes to forskjellige knapperokker. Her har jeg fotografert av et bilde jeg tok av dem i 1987.

Nå lurer du kanskje på hva possement er? Skal forklare det en annen gang.

Knappeonsdag – Kyr

Jeg lovte en av mine lesere kuknapper. Her er de i en skog av kjempetimotei. En annen dag skal jeg på uglejakt for leseren som elsker ugler.

Knappeonsdag – Elefanter

Fra og med den gangen jeg kjøpte min første TV har jeg sittet klistret til programmer om elefanter. Øyeblikket var derfor stort da denne elefanten kom diltende midt i veien i Tanzania. In natura var noe annet enn både TV og de små utgavene jeg har skaffet til hjemmet.

Huset er ikke fylt av elefanter akkurat, men det finnes elefanter av tre, porselen, stein, bomullsgarn og materialer jeg ikke kan identifisere. De minste befinner seg i knappesamlingen. Et forheng fra gulv til tak i entreen er prydet med elefanter og andre dyr fra arken. Der står det også et røkelseskar båret av to elefanter. Nå syr jeg kjøkkengardiner av stoff med elefantmønster kjøpt i Nepal.

 

Den eldste elefanten blant knappene. Tynt metall.

 

Er det flere enn meg som har lest om sirkuselefanten Rose i boken Vann til elefantene?

 

En troskyldig forsamling på vei ut i livet.

 

De fargeglade.

 

Rødruss?

 

Hvis du ser en rosa elefant, drakk du for mye i går kveld.

 

Hvis elefanten er blå, kan du trygt kjøre bil.

 

Jeg skal passe på deg.

God tur på elefantryggen!

Knappeonsdag – Fem om dagen

Lavkarbo har lenge vært en populær kostholdshit og vil kanskje fortsette å være det helt til en ny ekstremdiett dukker opp. For meg høres det ut som nullkarbo. Lavkarbo kan da vel være bra? Etter min mening er det alt for lett å få i seg alt for mange karbohydrater. Spesielt når man reiser langs landeveien. Bensinstasjonene bugner av boller i alle fasonger. De ligger der og frister, eller slettes ikke frister, i sine overdimensjonerte uappetittelige størrelser og mengder, ved siden av kaffeautomatene.

”Fem om dagen” har kommet i skyggen av alt dette lavkarbopratet, ja, epler og pærer har til og med havnet på neimatsiden hos de mest ekstreme. Selv om jeg alltid er på leting etter proteiner fra bensinstasjon til bensinstasjon, så slår jeg i dag et slag for et gammelt slagord ved hjelp av fruktknapper.

Epler og pærer de henger på trærne. Når de blir modne så faller de ned.

Finn et strå og træ dom på.

Spis kirsebær med de store.

Knappeonsdag – Verdens teddybjørndag i morgen

Er teddybjørnen oppkalt etter teddystoffet som er tilbake for fullt som jakkefor, detaljer og hele plagg? Det er nok helst motsatt.

Den første amerikanske teddybjørnen som ble laget av den russiske jøden Morris Michton i 1903, fikk navnet sitt etter Theodore ”Teddy” Roosevelt. Han hadde sett den kjente tegningen av presidenten med en bjørneunge, og fikk tillatelse til å bruke navnet Teddy Bear på tøybjørnen.

Finnes det noen andre leker eller kosedyr som har blitt like populære? Og finnes det et annet motiv som er brukt like ofte på barneknapper? London har teddybjørnmuseum, bjørnen er hyllet av Elvis (Teddy Bear) og Grethe Kausland (Teddyen min), den var maskot under OL i Moskva og VM i friidrett i Berlin, vi kjenner Teodor og Colargol fra barne-TV, - og tenk på kjære Ole Brumm med alle sine visdomsord.

"Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff.
"Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

Men teddyens historie startet ikke i USA. På slutten av 1800-tallet laget en syerske i Tyskland nåleputer formet som tøydyr. Hun la merke til at barna likte å leke med disse nåleputene. Nevøen hennes laget derfor den første lekebamsen. I 1904 fikk den gullmedalje på en verdensutstilling der det ble solgt 12 000 stykker.

Syerskens nåleputedyr har ført til at vi feirer 27. oktober som den internasjonale teddybjørndagen.

Knappeonsdag – god reise

Har du en resteknappeboks? Eller var det bare bestemor som hadde det? Jeg vil tro at mange av leserne har hatt lykkestunder på fantasireiser i bestemors knappeboks. Jeg har så mange resteknapper at jeg vil kalle det store mengder, ja, rett og slett en ganske bra samling. Noen stammer fra mine første håndarbeidsår, mange er kjøpt i nyere tid og andre stammer fra sekkene med gamle knapper som skulle kastes fra M. Sommers lager slik Torild forteller om i en kommentar til den forrige knappebloggen min.

En blogg som jeg liker å følge, blogger om knapper hver onsdag. Jeg våger ikke å love en slik regelmessighet, men har lyst til å vise litt fra knappesamlingen min de onsdagene jeg har anledning. Ettersom adressen til bloggen min dreier seg om reiser, starter jeg med knapper som viser kommunikasjonsmidler, dvs. alt som går på hjul eller skinner, eller frakter oss på annet vis langs bakken, på vann eller i lufta. Jeg starter med barnevognen som vi blir kjent med ganske tidlig i livet.

Så er det kjelketur.

… og sykkeltur

… og førerkort.

Mange barn liker tog, eller gjorde i hvert fall det ”før i tiden”, så lokomotiv er et vanlig motiv på barneknapper. Merkelig at det alltid er damplokomotiv. Ingen som i dag er under 50 år, har sett et damplokomotiv i vanlig trafikk. Når kommer disellok og elektriske lok på knapper? Eller finnes de?

Her kommer hele toget.

Flyknappene holder seg også til de mer veteranaktige modellene med propell selv om denne er tekstet med TOP JET.

Av båtknapper har jeg kun båter med seil. Jeg lar også et par surfere følge med.

Jeg tillater også ankerknappene å snike seg inn blant de reisende da de har tilknytning til det maritime.

Hester blir tema en annen gang, men oldtidens egyptiske stridsvogner trukket av hester og en middelaldertrubadur til hest får være med her.