Syskole (4) – Knappemakere, støpere og andre knappeglade

Litt mer syskole igjen. Jeg er fremdeles i historikken. Det praktiske kommer senere. Bildet viser to knapperokker som befinner seg på Sverresborg folkemuseum. De antyder at det skal dreie seg mest om knappeyrker i dag.

Det er et hav av utvikling fra knapperokkenes tid til Snella og Petronella startet sitt porselensknappbrenneri i Oslo i 2005. Jeg ble oppmerksom på den fantasifulle knappedesigneren Natascha Krabbe i et innslag på TV. Hun forteller eventyret om Snellefrøken Petronella slik:

 

Det var en gang at snellefrøken Petronella lyttet til den lure Nordavinden som pustet henne i nakken. Du må lage knapper, sa den. Vakre som smykker, jenta mi. Og som hjelp på veien skal du få kaninen Snella av meg. Petronella gjorde som Nordavinden sa og sammen lagde de lykkelige knapper i alle sine arbeidsdager. Snipp, snapp, snute, bli med. For eventyret er ikke ute. Det har knapt begynt.

 

Natashas eventyrreise er omtalt i mange aviser og blader. Bildet er hentet fra bladet Gravid.

Wikipedia definerer en knappemaker som en som lager knapper. Enkelt og greit. Knappemaker var tidligere et håndverksyrke og den lengste yrkestittelen jeg kjenner til er possementknappemakermester. Possementknapper ble laget på rokker og eventuelt pyntet og brodert på for hånd etterpå. Se blogginnlegg 9. september 2012. I den norske folketellingen for 1801 er det registrert fire knappemakere.

En knappemaker kan også «slå knapper» som jeg gjorde mye av i de 10 årene hos Sommer i Trondheim. Det er alltid en deilig følelse å lage noe. Slåtte knapper ble laget av kundens stoff, og størrelsen etter kundens ønske. Vi hadde et utall skolmer og underdeler som ble montert sammen med stoffet og presset til en knapp med håndkraft i en maskin.

Vi har vel alle hørt om Ibsens knappestøper i Peer Gynt. En knappestøper lager knapper ved å fylle smeltet metall i knappeformer. Det er registrert ti knappestøpere i folketellingen fra 1801, men Ibsens modell er neppe med blant de som utførte yrket bokstavelig forstått.

I 1875 ble den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Den knappefabrikken jeg kjenner best fordi jeg både har besøkt den og kjøpt inn mengder tinnknapper til butikken derifra, er Den norske knappefabrikk i Lillehammer. Den ble startet i 1922. Knappene på bildet er nok gamle kjente for alle som har eller har hatt en lusekofte. Jeg har besøkt flere knappefabrikker i Bärnau i Bayern. Byen kalles også knappebyen, og tradisjonen for knappemakeri er så lang og sterk at de har et vidunderlig knappemuseum. Anbefales!

Uttrykket «knapper og glansbilder» brukes ofte for å henvise til noe som har lav verdi.

Disse knappene har ikke lav verdi. Perlemor av beste kvalitet med gravert blomstermotiv og ilagte glitrende swarowskistener må du nok betale noen hundrelapper for. Den største er nesten 6 cm i diameter. Knapper av perlemor skal jeg skrive om en annen gang.