Blogger’s Sunday Walk

Randi Skaug som har skrevet bøkene Mot toppen og Drømmeturer i Norge, og som forøvrig var første norske kvinne til å bestige Mount Everest og ellers har reist i 70 land, sa i et radiointervju at vi blir mer kreative av å gå. Spesielt med staver fordi vi øker bevegelsen i begge sider av kroppen og aktiverer begge sider av hjernen slik at de fungerer i samarbeid. Høres bra ut. Jeg legger ut på Blogger’s Sunday Walk med staver og sekk. Hjemmefra i dag.

Den første turgåeren jeg møter. Litt skeptisk først, men …

… så viser den tydelig hvor glad den er for å møte meg selv om vi ikke kjente hverandre fra før.

Videre gjennom en av de gamle og flotte jernbaneundergangene med moderne "helleristninger".

På den andre siden av porten kommer jeg til trollskogen.

Solen skinner, men de har ikke sprukket. Jo, noen små sprekker ser jeg så det spørs om de holder dagen ut.

Det hadde vært fint å gå til toppen av Hjellhø i dag. Varden er foreløpig en prikk i det fjerne.

 
Alle sommerblomstene er på plass, men liten bris egner seg ikke til blomsterfotografering hvis man ikke bærer på vindskjerm. Gulsildren holder seg så nær bakken at det likevel er mulig med rask lukkertid.

Rast ved kulebjørka.

Topper avslører som regel nye fjell enda høyere oppe. Blåhø i det fjerne. Det får bli en annen dag.

Snøhetta får også bli en annen dag.

Et blikk over deler av Dombås og Lesja før jeg tar de 500 høydemetrene ned og hjem adskillig raskere enn turen hit.

Blogger’s Sunday Walk (Skiing)

«Vi bor på hytte hele året, vi.» Dette utsagnet overhørte jeg i en butikk på Dombås mange år før jeg flyttet hit. I dag fikk jeg hyttefølelsen. Det er 7. april, noen få cm nysnø, minus 3, sol fra skyfri himmel og nysmurte ski parkert utenfor.

 

Det er Blogger’s Sunday Walk og jeg hadde bestemt meg for å sjekke favorittløypa mi i bakkene hjemmfra og opp på fjellet. De begynte å bli ganske harde forrige søndag, men etter nattens snøfall er de fløyel igjen.

De kalde nettene har fremdeles overtaket i forhold til ettermiddagssola som står rett på her.

En gjenglemt medhjelper fra før løypemaskinenes tid kanskje.

Etter knappe to timer er jeg på Dovrevidda. Joda, det er lettere å kjøre bil et kvarters tid for å komme raskere hit, men nå venter belønningen: Lange og bratte nedoverbakker hjem igjen.

Har du lyst til å delta på Blogger’s Sunday Walk? Det er et grenseløst fellesskap for friluftsliv og mosjon. Vi vandrer (eller går på ski/truger) fire søndager i året på hver vår kant i hver vår verdensdel. Å være med betyr at du dokumenterer turen med bilder og tekst i bloggen din og lenker til bloggeren Vilt og vakkert som koordinerer.

Blogger’s Sunday Walk

Etter en uke med minusgrader rundt 20, slapp kulda taket og ble til minus 5 i dag. Da var det mulig å være lueløs et øyeblikk slik at vårt varemerke (vandremerke?) kunne avfotograferes denne gangen også.

Det er bare 150 meter på bilvei fra huset mitt bort til skogkanten, men vi har så lite snø at skiene ikke har godt av å ferdes verken på bilvei eller i skogen. Ingen hindring når denne perfekte preparerte løypa finnes fem minutter unna. Den fortsetter minst 200 km oppover og innover Dovrefjell.

Dovrebanen krysser seg fram og tilbake opp de bratte liene og over flere praktfulle underganger bygd med håndkraft og estetisk sans. I dag gikk jeg gjennom denne som ligger like oppi skogen her.

Så begynte det å snø litt og kamera holdt seg til de nære ting. Var det noen som sa at vinterskogen er fargeløs? Slik åpenbarer den seg når lyset blir så dårlig at det kreves blits. Jeg skjønner ikke hvor den blå bakgrunnen kommer fra for himmelen var gråhvit av snøskyer.

Dette er farger uten blits.

Like før jeg kom hjem igjen holdt det opp å snø og en blå revne viste seg i skydekket.

Blogger’s Sunday Walk

I dag er det denne lua som gjelder. Vi som vandrer og dokumenterer i bloggene våre fire ganger i året har gjort regnbuelua til vårt varemerke.

Jeg kjørte 15 minutter med bil hjemmefra før jeg begynte å gå i nesten 1000 meters høyde, 4 varmegrader og svak vind ved Fokstugu på Dovrefjell. Deilig til å være i oktober. Åpningen i skydekket er plassert akkurat slik at husene og jordene lyses opp. I bakgrunnen ser vi Fokstumyra naturreservat som ble fredet i 1923 som en reaksjon på at Dovrebanen ble lagt gjennom et urørt naturområde som hadde stor betydning for trekkfugler.

Bjørka «mi» har kastet bladene og forbereder seg til vinteren. De som har sett boka mi Ut i naturen - Inn i naturen, er kjent med denne bjørka i sommerskrud. Jeg har av og til tatt lunsjpakken med hit for så å dra hjem igjen etterpå, men i dag går jeg videre.

Den første halvtimen følger jeg stien som er felles med pilegrimsleden til Nidaros. Pilegrimsmerket består av en valknute som symbol for severdighet, kombinert med Olavskorset. Det er designet av Johanna Figur Waddington.

Ei tynn ishinne på vannet forteller at kuldegradene har vært her i natt. 

Det er på tide å snu seg og beundre utsikten som blir bredere og bredere. De selvlysende fargene har falmet og er erstattet av rustbrune, beige og milde gylne nyanser. Jeg ser fremdeles ned på Fokstumyra, og i liene ned mot dalen som fører fra Sel til Lesja ligger Dombås. Med kikkert kan man se fjerne fjell som tilhører Sunnmøre.

Snøhetta har strevd hele dagen med å kaste skyhetta uten å lykkes. Jeg hjalp til med et fisheyeshot J

Fokstugu ser ut som et byggesett i Z-skala på de lyse jordene. Her oppe ved varden med hvite toppsteiner er det så kaldt at fingrene er stive etter fotograferingen. Dette er ofte en hvilestein på underveis til fjernere mål, men i dag er det best å få på seg vottene og spurte nedover igjen. Lungene er renset, kinnene røde og sinnet like lett som skrittene i unnabakkene.

Jeg er spent på å lese hvor andre bloggervandrere har gått. Fru Vilt og vakker er visst veldig opptatt på andre kanter, så jeg vet ikke når du får mulighet til å koordinere oss http://viltogvakkert.blogspot.no/p/bloggers-sunday-walk.html

Invitasjon

Årstiden er feil, men lua er korrektJ Bloggeren Vilt og vakkert inviterer alle bloggere til å delta i Blogger’s Sunday Walk 7. oktober. Hun anbefaler at vi gjør regnbuelua til vårt varemerke.

Vandrebloggene koordineres av Vilt og vakkert slik at vi kan lese om hverandres opplevelser med kamera på tur. Turen kan være kort eller lang, den eneste betingelsen er at den dokumenteres med bilder og tekst på din egen blogg.

Link til Vilt og vakkert (se nederst) er viktig slik at vi kan følge vandrere i Japan, Florida, Argentina, Nederland, Norge … som har vært ute samme dag. Og at de kan se hva vi har opplevd. Kommentarer fram og tilbake er morsomt. Flott om regnbuelua blir med på tur i de deler av verden der vi trenger lue i oktober.

Lua er til salgs for 210 kr. Bestill i kommentarfeltet til denne bloggen, skriv til eldnyb@online.no, ring 91835454 eller fra http://epla.no/shops/sanserommet

Har du lyst til å strikke lua selv? Jeg sender mønster som pdf vedlagt e-post mot en godtgjørelse på 55 kr. Utskrift på papir i posten kan du også bestille. Jeg gjør oppmerksom på at det blir ganske dyrt å strikke bare én lue fordi det trengs sju farger (bunter).

Her er invitasjonen fra Vilt og vakkert:

Put on your walking shoes, rubber boots, beach sandals or simply stroll with bare feet in the sand - whatever, bring with your camera or paper and pen and document what you see on October 7 and link to my blog! Les mer på http://viltogvakkert.blogspot.no/p/bloggers-sunday-walk.html

Blogger’s Sunday (Saturday) Walk (Skiing)

På grunn av uforutsette omstendigheter ble Blogger’s Sunday Walk til en lørdagsvandring denne gangen, dvs. ikke vandring, men skitur. Skiføret på Dovrefjell er gnistrende både i løypene og der det er snø utenfor løypene. Mildværet før påske varmet opp snøen slik at vi datt gjennom til bunns, men kuldegradene og nysnøen etterpå skapte drømmeforhold. Slik er det fremdeles takket være kuldegrader døgnet rundt oppå fjellet. Søsteren min og jeg gikk fra øverst i Dombås til Fokstugu og tilbake igjen. Tilbake kan vi ikke si at vi gikk, for glien fra 1000 ned til 750 m.o.h. var forrykende. Avstanden er 10 km.

I motbakkene trengtes litt påfyll av festesmurning. Værmeldingen viste bare skyer og nedbør hele dagen. Litt smågrått var det, men for det meste en sol som trengte gjennom skylaget og en del blå himmel.

Ved Fokstugu er Pilegrimsleden gangbar til fots noen få meter.

Men det gjenstår noen uker før all snøen er borte.

Fokstugu bærer navnet sitt med rette. Vind og snø i samarbeid skaper de flotteste formasjoner.

Slik var verandaen min da jeg tittet ut tidlig i dag på søndag. Her var det ikke en snøflekk før det begynte å snø tett i går ettermiddag.

Lisa og Nubis ute på Blogger’s Sunday Walk.

Vi skjønner ingen ting av at det er vinter igjen nå. Vi får se om mamma har mat til oss inne.

Private Blogger’s Sunday Skiing

Stormen har lagt seg, snøen har lagt seg og varmegradene har inntatt arenaen. For første gang etter tåoperasjonen lirker jeg skiskoen på foten. Bare med tynn sokk, men det klarer seg i mildværet. Hvor er smøreteamet? Føreforholdene er vanskelige. Jeg får nok utgjøre smøreteam selv i år også. Jippi! Skiene står med fellene på etter siste vårskitur i fjor. Fellene hadde jeg glemt. Perfekt i dag. Spesielt lenger oppe der gradene har blitt til minus med tilhørende is i løypa.

Vind og snø har dannet kunstneriske mønster på furustammene.

Skulle tro det var bjørkestammer.

Den skal tidlig krøkes … Trivelig å møte kjentfolk i løypa.

Dette ble en liten privat Blogger’s Sunday Skiing. Nå har jeg planker under bena, fru Vilt og vakkert J

Blogger’s Sunday Walk

Krykkene ble levert denne uka. Vandrestavene har gradvis overtatt ”støttefunksjonen”, men planker under beina som blogger Vilt og vakkert antydet i oppsummeringen av Blogger’s Sunday Walk forrige gang, har jeg ikke. Tåa er foreløpig for stiv til at det er mulig å lirke vintersko eller skisko på foten. Jeg går likevel både her og der og over alt i flotte preparerte løyper i joggesko med strikkede varmepølser utenpå. Torsdag gikk jeg i tre timer.

Blogger’s Sunday Walk ble derimot en formiddagssnartur ut i Winter Wonderland i nabolaget fordi jeg snart skal kjøre til Trondheim for å vise bilder fra Nepal og lese fra boka mi i morgen og tirsdag. Snøen kostet over Hardeggen da morgensola nådde dit med sine første stråler. Nydelig vær i ti minusgrader. Regnbuelua hadde jeg selvfølgelig på meg etter Vilt og vakkerts ide om ”uniformslue” J Jeg var vel alene om å bære lua i dag, men kanskje det blir mange etter hvert? Håper alle har en fin tur ute til fots eller på ski. Jeg gleder meg til å se bilder og lese om opplevelsene senere. Det kan alle gjøre her http://viltogvakkert.blogspot.com/2012/01/bloggers-sunday-walk-january-8.html

Grønhøa er i ferd med å våkne til en ny blank dag.