Syskole (3) – Skal du på sementutstilling?

 

 

 

Hva har sementutstilling med possement å gjøre? Jo, da Kunstindustrimuseet i Trondheim hadde possementutstilling, fikk vi spørsmål om vi skulle på sementutstilling. Hvis du også lurer på hva possement er, så får du her den forklaringen jeg lovte i en tidligere bloggpost.

Ordet possement kommer fra italiensk passamano som betyr passerer gjennom hånden. Possement er bl.a. frynser, dusker, agramaner (pyntebånd), agraffer (lukninger), pomponger og possementknapper, men kanskje først og fremst snorer som de andre produktene for det meste er laget av.

Å lage snorer er en omfattende prosess som krever snormølle og en lang snorbane. Her spennes snorkjernen opp mellom mølla og en krok i veggen. Underveis i prosessen går possementmakeren med garnet i det han lar det passere gjennom hånden før det legger seg pent og pyntelig rundt kjernen og blir til snor. Det er viktig å gå i akkurat passe tempo. Går man for sakte, legger tråden seg i klumper, og går man for fort, blir det åpninger slik at kjernen vises. Jeg har prøvd det og kan underskrive på at det krever trening.

Dette var veldig kort fortalt, men på Sverresborg i Trondheim kan du se snormøller og alt som er nødvendig til snormaking. De svart/hvite bildene har jeg fotografert av fra foto jeg tok i 1987.

Hele possementverkstedet M. Sommer som var i drift fra 1887 til 1935, finnes på Sverresborg folkemuseum i Trondheim. Her kan vi i tillegg til snormøller se alt fra vevstoler, knapperokker og håndverktøy til råvarer og produkter av mange slag.

På de svære vevstolene ble de smaleste og vakreste agramaner vevd. Agramaner brukes på lampeskjermer, møbler, klær m.m. Enten for å skjule sømmer eller bare til pynt. Eller en kombinasjon av begge deler.

 

Hvis du vil lese mer om possementhistorie og produksjon, kjøp bøkene Oldemors pomponger http://epla.no/samler/produkter/186204/ og Possement i generasjoner http://epla.no/samler/produkter/186208/

Syskole (1) - possementknapper

Mine knappeonsdager har hittil vist knapper innen forskjellige tema som kyr, elefanter, frukt, teddybjørner og flere. Jeg har selvfølgelig gått ut fra at alle vet hva en knapp er, og humret litt da jeg leste definisjonen på Wikipedia:

Knapp betegner en oftest flat, rund gjenstand vanligvis festet til et klesplagg for å holde en åpning lukket ved hjelp av korresponderende knapphull eller en hempe. Knapper kan i tillegg til funksjonelle behov, også dekke rent dekorative formål.

Trykknapper er en type knapp med to korresponderende deler som gir feste når de trykkes inn i hverandre. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

Så vet vi det. Kikki Sørum skriver i sin bok 1001 knapp at ordet knapp kommer fra oldnorsk knappr som betyr å feste med knapp, kneppe og klemme. Videre at knapp også er et ord for blomsterknopp, brosje og topp.

Nå har jeg en ide om å utvide knappetemaet med annet sytilbehør og kanskje jeg til og med skal gi litt av min sømerfaring, en syskole rett og slett. Den som leser får se. Håper at noen kan ha nytte av kunnskaper jeg har plukket opp på min vei som bl.a. har bestått av 10 år i Norges villeste sytilbehørsbutikk.

I dag holder jeg meg likevel fremdeles til knapper. De kan lages av kasein, plast, nylon, polyester, horn, tre, tinn, glass, keramikk, lær, perlemor, lerret og diverse andre materialer, for eksempel possementknapper som består av silketråd og tynne snorer. Bildene viser possementknapper fra knappesamlingen min.

Jeg synes at disse er de fineste possementknappene jeg har. Possementknapper ble bl.a. laget av treformer som ble silkebelagt på en knapperokk. Deretter kunne de bli brodert på og dekorert for hånd. Vet du at i possementknappenes storhetstid fantes yrkestittelen possementknappemakermester?

I possementverkstedet på Sverresborg fokemuseum i Trondheim finnes to forskjellige knapperokker. Her har jeg fotografert av et bilde jeg tok av dem i 1987.

Nå lurer du kanskje på hva possement er? Skal forklare det en annen gang.