Før jeg brenner ned

En pyroman går løs i Finsland på Sørlandet og panikken stiger. Det lokale politiet har etablert base sammen med KRIPOS i kommunestyresalen. Dette er en historie fra virkeligheten som foregikk samme sted og på samme tid som forfatteren ble født våren 1978.

Folk i bygda skjønner etter hvert at brannene må være påtent, og begynner å holde vakt om nettene. Politiet sjekker biler som kjører på veiene, og alle forsøker å følge med hvem som ferdes i bygda. Likevel fortsetter det å brenne. En liten gjenglemt gjenstand avslører pyromanen etter den verste natten av dem alle, den 5. juni for 36 år siden. Noen husker kanskje saken fra nyhetene den gangen.

Gaute Heivoll skildrer menneskene med psykologisk innsikt. Jeg følte at jeg satt ved kjøkkenbordet hos pyromanens foreldre, og var ganske gjennomrystet av deres situasjon. De som mister alt de har og nesten omkommer i flammene, får leseren også nære forhold til. 

Forfatteren forteller samtidig om sitt eget liv, og tar opp tidløse tema. Han viser likheter og forskjeller mellom pyromanen og seg selv. De har hatt samme miljø i oppveksten og ganske like liv helt til den ene begynner å brenne ned bygninger og den andre blir forfatter. Han viser hvor like mennesker kan være, men likevel få så forskjellige liv. Pyromanen opplever noe grusomt som det bare hintes til uten at vi får vite hva det er. Han vil ikke fortelle det til noen, men denne hendelsen forandrer ham fra en flink og tillitsfull gutt til en innesluttet og ensom mann. Slik kan man også brenne ned.

Jeg har en kollega som vokste opp i den samme bygda. Hun forteller at hun ble svært overrasket da hun fikk høre hvem pyromanen var. Det gjaldt nok alle bortsett fra hans mor. Både pyromanen og flere andre har fiktive navn i romanen, men min kollega kan ellers bekrefte det meste som fortelles.

Boken ble utgitt i 2010. Gaute Heivoll har fått mye god omtale av hele sitt forfatterskap. Etter 2010 har han kommet med følgende romaner for voksne: Kongens hjerte, Over det kinesiske hav og De fem årstidene.