Da jeg kikket ut på verandaen tidlig i dag, satt
det en kjøttmeis på gelenderet som for å varsle meg om at det er tomt i
matfatet. Og det var det. Jeg så det i går også, men var så opptatt med andre
gjøremål at jeg glemte mine venner fuglene.
Jeg fikk et stikk i hjertet og gikk øyeblikkelig
ut til fuglematlageret i garasjen. I det jeg plasserte gardintrappa under opphenget,
hørte jeg jubelsang fra kjøttmeisen som flagret gjennom lufta. Så plasserte den
seg i sikkerhet på mønet i det høye der den raskt fikk selskap av andre
kjøttmeiser, noen spurver og to dompaper.
Nå sitter den mett og takknemlig på taket av
fuglemathuset. I sommer malte jeg det i samme farge som mitt hus og jeg ser at den er både fornøyd og
stolt.
Som barn hadde jeg en yndlingssang som begynte slik: «Hadde
jeg vinger så ville jeg fly langt, mye langt herifra». Jeg lengtet ut i den
store verden og rømte hjemmefra med den røde kofferten min første gang som
femåring. Jeg ville gå til en tante. Det hører med til historien at jeg ble
innhentet på vei i feil retning.
God søndag til alle fugler, fuglevenner og andre
venner enten dere er hjemme eller langt derifra!
Nydelig bilde, og koselige historier :) Tenker kjøttmeisen og de andre fuglene ble fornøyd med serveringen.
SvarSlettHåper du også har en fin søndag :)
What a beautiful bird! Especially its blue color is impressive. I share the feeling “If I had wings…” with you. We don’t have wings to fly physically but the wings in our heart sometimes make our spirits soar. Don’t you think?
SvarSlettIn your next post, my imagination and your photos made me fly to that beautiful mountain. I remember that magically blue bluebells in your past post. I really like them.
I’m slowly returning to the blogsphere from the extended Obon holiday. Have a nice weekend.
Yoko
Hei! Prøver å finne den sangen du skriver om her. vet du hva sangen heter, eller hvordan teksten går videre? Hilsen Renate:)
SvarSlettseng meg gjerne en mail til renatestaal@yahoo.no