Hellig geometri - Livets blomst

Den vakre og tankevekkende filmsnutten The Wave of Love http://youtube.com/watch?v=BoSHh_zF4eo innledes med The Word, The Light, Genesis, The Egg of Life og The Flower of Life. Dette ga meg lyst til å samle noen eksempler på hvor vi finner Livets blomst i både natur og kultur.

Abydos

Osireion

Den eldste forekomsten vi kjenner til av Livets blomst er inngravert flere ganger på en granittsøyle i Osireion som ligger ved det store templet i Abydos i Egypt. Osireion som man først trodde var et tempel, viste seg å være noe helt annet. Tilsvarende granittvegger og søyler var ikke funnet i Egypt tidligere. Jeg så både Osireion og Livets blomst på granittsøylen da jeg var i Abydos. Den er svakt synlig på det nederste av de tre bildene.

Geologer har konstatert at jordlagene over Osireion tyder på en alder av minst 18000 år. Men "de lærde strides". Osireion ligner litt på Daltemplet foran Sfinxen ved pyramidene i Giza (ved Kairo). Daltemplet er bygd med de samme teknikker som inkatempler i Sør-Amerika, og derfor mener noen at emigranter fra den gamle avanserte sivilisasjonen Atlantis har vært læremestre på begge kontinenter. I følge Platons (ca. 430-347 f. Kr.) beskrivelse i dialogene Timaios og Kritias, en nedtegnelse av muntlig tradisjon som skal stamme fra egyptiske prester, kan Atlantis ha ligget utenfor Gibraltar, omtrent der vi har Azorene i dag.

VESICA PISCIS / MANDALA

Hvem har ikke som barn lekt med passer og tegnet sirkel på sirkel med samme radius ved å plassere passerspissen på omkretsen til den forrige og i skjæringspunktet mellom to? Det gjorde i hvert fall jeg uten å vite at resultatet heter Livets blomst. Heller ikke at alle ovaler er Vesica Piscis. Direkte oversatt betyr det fiskeblære. Vi kaller dem også mandala etter mandelformen. Ordet mandala som er fra sanskrit, betyr krets eller sirkel, men mandala kan også være en komposisjon av sirkler, kvadrater, trekanter, spiraler m.m.

Jesus i vesica piscis fra et middelaldersk illuminert manuskript.

Mandala med Vairocana (det universelle aspekt av Buddha) i sentrum

Disse komposisjonsprinsippene er et skapelsesmønster, og går igjen over alt i naturen. I mennesker, planter og dyr. Kjernestrukturen i en celle er også mandalapreget. Mandalaer avspeiler altså naturens oppbygning.

Mandalaen er en arketypisk uttrykksform. Carl Gustav Jung (1875-1961) brukte mandalategning for å utforske psyken, og tok utgangspunkt i mandalaer i sin modell av menneskets bevissthetsnivåer.

Pythagoras (570-500 f. Kr.) betraktet mandalaen som en hellig geometrisk figur der forholdet mellom lengden og høyden er kvadratroten av 3, et forholdstall som bringer oss videre til det gylne snitt 1,618. Motiver som er konstruert på basis av begge disse forholdene, viser seg å gi en opplevelse av harmoni. Det finnes naturlover som setter standarden for "det harmoniske" selv om du og jeg kan ha forskjellig syn på av hva som er stygt og pent.

En amerikansk matematiker begynte å bruke den greske bokstaven phi som kjennetegn for det gylne snitt. Uttrykket "det gylne snitt" skal ha oppstått da en tysk matematiker på 1800-tallet ved en misforståelse blandet sammen uttrykkene "den gylne regel" og "det guddommelige snitt". I mange land brukes uttrykket "den guddommelige brøk".

FIBONACCIS TALLREKKE

Den italienske matematikeren Leonardo Pisano (ca.1170-1250), mer kjent som Fibonacci, utviklet en av verdens mest berømte tallrekker der hvert ledd i rekken er lik summen av de to foregående: 0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89 osv.

Hvis vi tar to fibonaccitall som står ved siden av hver­andre og deler den største på den minste, får vi tall som nærmer seg det gylne snitt, f.eks 8 : 5 = 1.6 og 89 : 55 = 1,618.

Det gylne snitt kan defineres som geometrisk deling av en linje i to deler slik at hele linjen forholder seg til den den største som den største til den minste. Som med en matematisk formel kan skrives slik (a+b)/a = a/b.

I Timaios skriver Platon (ca. 430-347 f. Kr.) om hvordan to deler må ha en tredje for å gi en skjønnhetsopplevelse.

MENNESKET

Pythagoras hevdet at det gylne snitt var grunnlaget for proporsjonene i mennesket, og Leonardo da Vinci (1452-1519) har illustrert dette med sin tegning av idealmennesket, Homo ad circulum, den vitruviske mann (etter den romerske arkitekten Vitruvius). Leonardo da Vinci innledet en av sine bøker med: "La ingen som ikke er matematiker lese mitt arbeid!". "La ingen tre inn som ikke er geometer" var Platons inskripsjon over Akademiet i Athen.

PLANTER

Solsikken (Helianthus annuus) brukes ofte som et eksempel på den gylne spiral. Naturen geometriserer overalt i sine manifestasjoner. "Gud geometriserer", sa Platon. Eller uttrykt på en annen måte: "Geometrien er Guds språk".

ARKITEKTUR

Innen arkitektur er kanskje det mest kjente gylne rektangelet fronten på Parthenon på Akropolis i Athen. Vi finner det gylne rektangel både på hele fasaden, deler av fasaden og andre steder på Akropolis.

MALERKUNST

Michelangelo (1475 - 1564) som var en av de største innenfor renessansekunsten, er vel mest kjent for Adams Skapelse, utsnitt fra takmaleriet i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Det illustrerer Gud som strekker hånden ut og gir liv til Adam. Det gylne snitt ligger omtrent i skjæringspunktet mellom Guds og Adams fingertupper. Innen malerkunst og fotokunst etterstrebes det gylne snitt som et ideal, og vi finner det "over alt".

SKULPTUR

Michelangelo var også opptatt av menneskekroppen. På skulpturen Kong David er navlen plassert slik at den deler hele høyden i to linjestykker med forholdet det gylne snitt.

MUSIKK

 
Første sats i 5. symfoni (Skjebnesymfonien) av Beethoven (1770-1827) er inndelt ved hjelp av Fibonaccis tallrekke, og det gylne snitt finnes i forholdet mellom satsens deler. Først går bankemotivet over fem takter, deretter får vi 372 takter før bankemotivet gjentas over fem takter. Videre 228 takter før fem takter med bankemotiv igjen. Det gir 228/372 = 0,6129 og 233/377 = 0,618.

Det sies og skrives også at Beethoven fikk inspirasjon til 5. symfonien fra skjønnheten i tempel-komplekset Medinet Habu på Nilens vestbredd ved Luxor.

PYRAMIDER

Hvis vi ser på et tverrsnitt gjennom Den store pyramiden, har vi to gylne triangler der forholdet mellom pyramidens høyde (hypotenusen) og avstanden fra midten og ut (kateten) er det gylne snitt.

ROSEVINDU

Min første assosiasjon da jeg så Livets blomst, var rosevindu. Det nordre rosevinduet i Chartres i Frankrike er et fint eksempel på hellig geometri som grunnlag for konstruksjonen.

KABBALA

Livets tre i Livets blomst.

ALKYMI

Livets blomst er også representert i alkymistiske symboler. Selvfølgelig er den det hvis alt har samme kilde og alt henger sammen. Livets blomst – Livets frukt - Metatrons kube. Her ser vi også at Livets blomst er treimensjonal. Dette forekommer ikke bare i alkymien, men der også. De hermetiske vitenskapene er like matematiske som de eksoeriske vitenskapene. Her er det mye å meditere over. "Som foroven, så forneden." Det er på tide å se youtube-filmen igjen http://youtube.com/watch?v=BoSHh_zF4eo

FENG SHUI

Prinsipper i Feng Shui korresponderer med Fibonaccis tallrekke slik: Yin og Yang (2), det magiske kvadrat Loshu (3), elementene (5) og trigrammene (8).

DEKORASJONER

I Naguib Mahfouz restaurant i basaren Khan el-Khalili i Kairo kan vi beundre takdekorasjonene som et eksempel på arabisk kunst basert på prinsippene i Livets blomst. Restauranten har sitt navn etter nobelprisvinneren i litteratur Naguib Mahfouz (1911-2006) som har hentet handlingen i flere av sine bøker fra denne delen av Kairo.

VÅR HVERDAG

Vi har mange eksempler på det gylne snitt i vårt dagligliv også. Fyrstikkeskene er proporsjonert lik det gylne rektangel der summen av en kort og en lang side forholder seg til den lange siden på samme måten som den lange siden forholder seg til den korte. Eller enklere sagt, forholdet mellom den lange og den korte siden er 1,618. Normalformatet for fotografier er også det gylne rektangel. Det samme gjelder våre kredittkort og spillkort. 

I denne bloggen har jeg sveipet innom noen assosiasjoner til Livets blomst. Har disse smakebitene vekket interesse for dypdykk? Det finnes mange som har mye kunnskap om det gylne snitt, mandalategning, rosevinduer, alkymi eller tema som ikke er nevnt i dette innlegget. La meg gjerne høre! Det er umulig å huske og gjengi kildene til dette blogginnlegget da de er både muntlige og skriftlige og samlet gjennom mange år, men med forbehold om at jeg som amatør kan ha misforstått, gjengir jeg med frimodighet. Jeg venter på å lære mer og å oppdage nye sammenhenger som kan hjelpe meg til å gripe litt mer av helheten.

I dag har jeg tatt fram min 25 år gamle jakke designet av Ellinor Flor og strikket av min søster Anne. Gjensynsgleden var stor på utstillingen "I går blir i dag, i morgen i går", tekstilkollasjer, kreasjoner og hatteobjekter i Galleri Ismene, Trondheim.

I en av tekstilkollasjene fant jeg biter fra den nydelige jakken.

Nedenfor kan du nyte mer av Ellinor Flors blomstrende fantasi, men ta en tur til Ismene hvis du kan.

Om jeg hadde forestilt meg snølek, snømenn eller aking så hjalp det ingen ting. Regnet strømmet i strie strømmer da Martin, Viviann og småttingene ankom Dombås til førjulsbesøk. Dagen etter var like grå, men lekepark, kafébesøk og premieutdeling på pepperkakehusutstillingen i biblioteket ga oss en rolig og fin familiedag. Alle ser selvfølgelig at de rir på en moskus.

Anita Frich fra Frichs Conditori på Dombås ga fagprisen til Eysteinkirka bygd av Ivar Stende Simonsen og to av hans klassekamerater på ungdomsskolen.

Eysteinkirka

Publikumsprisen gikk til Iver Nilstad for hans drømmehus. 

Ivers drømmehus. Her kan vi vel gjerne tenke oss å flytte inn.

Pepperkakekunst

«Alt» fra Eysteinkirka på Dovrefjell via klassisk gresk tempel til funkishus med helikopter på taket. Kunstforeningen er igjen på banen med pepperkakehusutstilling i biblioteket på Dombås. Store og små arkitekter og byggmestre har levert sine produkter. Du kan beundre 18 kunstverk og stemme på din favoritt. Lørdag 19. desember kl. 12 avsløres vinnerne av publikumsprisen og juryens tre priser. Premiene er en hemmelighet til der og da. Håper du befinner deg så nært Dombås at du kan ta turen innom.

Lys og varme på blått

Er du så heldig å bo i overkommelig avstand fra Dombås eller skal hjem til dombåsjul eller kjøre E6 fram og tilbake over Dovrefjell for å komme hjem eller bort? Alle stopper på Dombås. Alle som skal eller kommer E 136 også. I år skal du svinge bortom Dombås hotell og gi deg selv en lys og varm opplevelse med Anne Kristine Thorsbys litografier og malerier. Jeg hadde det privilegium å håndtere hvert enkelt av de 20 bildene ved utpakking og opphenging. Lys på lys ble viklet ut av bobleplasten. Bildetitler som Lyset sildrer, Lysåpner, Lyskraft ogVarmt møte gjorde meg varm om hjertet.

Innreise, Opprinnelse, Stigende fjell. Litografier.

Oppdrift, Porter åpnes, Lyset sildrer. Litografier.

Varmt møte. Maleri.

For deg som er ukjent utenfor den store parkeringsplassen på Dombås: Hotellet ligger på den andre siden av E6. Bare noen få hundre meter unna. Gangavstand fra parkeringen.

Fargerik reise

Anne Kristine Thorsby bød på en eksplosjon av farger i sitt atelier på Fabrikken i Lillehammer. Dovre og Lesja kunstforening har vært ute på reise igjen. Og hvilken fargereise! Maleriene på staffeliene er under arbeid og kunstneren forklarte at behov for endringer dukker opp både underveis og etter at hun tror verket er ferdig.

Litografien Møte kjøpte vi inn til neste vinters store kunstlotteri. Pass på så du får kjøpt lodd.

Denne lille og søte litografien heter Gryende dag. Vi kjøpte den inn til høstens medlemslotteri. På hyggekvelden i november trekkes denne og flere andre gevinster blant medlemmene. En medlemsfordel som mange setter pris på.

Vi gleder oss til Anne Kristine Thorsby skal ha utstilling på Dombås. Velkommen til vernissasje på Dombås hotell lørdag 21. november.