Miraklenes år

Er du oppdatert på 1814 eller hører du med til dem som kjenner at uvitenheten tar et ubehagelig grep rundt nakken to uker før 17. mai? Hvis du ønsker å skaffe deg rask peiling med lettleste bøker, foreslår jeg de tre første som jeg har satt inn her. De er beregnet på ungdom, og gir en enkel innføring. 434 år og et mirakel av Jon Ewo tar et sveip over 434 år i union med Danmark, men spesielt de siste årene som leder fram til mirakelet.

Yngstemann på Eidsvoll av Ole Røsholdt handler om den yngste av eidsvollsmennene, 17 år gamle Thomas Konow. Fra hans synsvinkel får vi oppleve de første fem månedene av 1814. Vi får være med på debatter, avstemninger, rampestreker og kalvesteik.

I grunnlovens hus av Atle Næss forteller om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, riksforsamlingen og 17. mai. 

Vil du gå grundig til verks med et utall detaljer, spring til biblioteket i dag eller bestill fra en rask nettbokhandel. Eller få tak i en utgave som e-bok på minuttet. Denne trenger du tid på, men det kommer til å bli en fornøyelig tid. Jeg tenker på 1814, miraklenes år, av Karsten Alnæs. Det du ikke får vite her, er ikke verd å vite.

Dovrefjell 1814

Som lovt, tilbake igjen med trilogien av Sissel Lange-Nielsen. Vi skal over Dovrefjell denne gangen også, men det har gått 26 år fra andre til tredje binds kongelige ferd over fjellet. I 1814 er det kronprins Christian Frederik som er på sin «frierferd» til det norske folk.

Om kvelden 2. februar 1814 ankom han Tofte kongsgård ved fjellets fot. I stolpestugu møtte han flere av bøndene fra de største gårdene i Dovre og omkringliggende bygder. Jeg var så heldig å få komme inn i denne stua samme dato i 2014 da professor Tore Pryser fortalte om det 200 år gamle møtet. Kronprinsen hadde nok sine tanker og baktanker i iveren etter å skape patriotisk stemning og selvstendighetskamp etter at den dansk-norske kongen hadde gitt Norge til Sverige knappe tre uker tidligere. Han var raus med å love bøndene både våpen og krutt som han sikkert visste at det var stor mangel på i Danmark også. Dette får vi nok høre mer om i ukene som kommer i dette jubileumsåret.

Morgenen etter pakket kronprinsen ulvepelsen rundt seg i sleden og tok fatt på de bratte kneikene opp til fjellet. «Været var det beste. Klar luft og ingen vind», skrives det i dagboken. En vidunderlig vinterreise. Ikke rart at han ble euforisk og ville bestige Snøhetta. Han ble advart, men stampet avgårde i snøen. «Dette landet var hans og han ville føle det inn til margen», skriver Sissel Lange-Nielsen (Den norske løve, side 235). Han avbryter tindebestigningen på første høyde, strålende fornøyd.

I dag for 200 år siden var kronprinsen midt i sitt opphold i Trondheim. Her tales, skåles og danses det. Nyheter og rykter fra Danmark svirrer. «Jeg så ikke mange vakre damer», skrev han i dagboken sin. Han ble i Trondheim til 9. februar, så når jeg skal dit i morgen, får jeg jubilere litt.

Dovrefjell 1788

I forbindelse med grunnlovsjubileet har flere av oss blitt mer nysgjerrig enn før på norsk historie. Jeg har plukket fram en biografisk og historisk romantrilogi som beskriver de siste 40 årene før 1814: Enhjørningen og rosen / Tryllefløyten / Den norske løve av Sissel Lange-Nielsen. Utgitt 1994-1996.

Hun tar utgangspunkt i erindringer skrevet av hennes tippoldefar Hans Henrik Rode som aldri ble utgitt, men kom til Sissel Lange-Nielsen fra en dansk slektning. Takket være hans detaljerte fortellinger og hennes grundige forarbeid får vi mer enn bare kongenavn, kriger og årstall. Jeg lar meg rive med i hennes beretninger om mat, klær, hus, hjem, slott, politikk, intriger, fattigdom, rikdom og barneoppdragelse. Hans Henrik ble sendt til tøff kadettskole i København som niåring og ble pasje for den mentalt syke Christian VII da han var fjorten. Senere stiger han i de militære gradene og følger dramatiske begivenheter på nært hold.

Sissel Lange-Nielsen skildrer med stor innlevelse og har et språk som jeg fryder meg over til tross for at innholdet avspeiler mye sorg og elendighet. Sidene med beskrivelse av kronprins Frederiks reise over Dovrefjell i 1788 er fornøyelig å lese for den som bor her.

Jeg kommer sikkert tilbake med mer om denne trilogien, men her og nå avslutter jeg med et kort utdrag fra opplevelsen av Dovrefjell:

Gjennom skar og revner sliter følget seg oppover og ser tindene over seg, og nå venter dem nye skar og endeløse fjell til de nesten har nådd til himmelen, og deretter ditto ned igjen på den andre siden. I det nordenfjeldske. Men slik blir det ikke, for oppe på viddene er det som om Gud har angret og skapt et sted hvor bygdens mennesker kan finne fred. Fjellene ligger spredt, og med rolige, vakre former.

Mellom dem er et hav av land, dekket til med lyng, og holmer og skjær glir liksom opp av det store ødet, kledd i gress og mose. Alt er blitt så stille, bare ringlende bjelleklang og et mildt, lite bekkesilder i dette veldige bildet av jord og himmel. Rommet, blått, av glass, løfter seg over dem, de plutselig ørsmå mennene i det lille følget som skomper og homper frem med dette rikets hersker. 

Fra Tryllefløyten, side 138-139.