Enda et hverdagsbilde

Jeg synes at dette bilde fortjener en plass blant hverdagsbilder. Verden er så forlokkende der ute, men luka er ny og har skumle lyder. Det går likevel bedre og bedre dag for dag. Spranget er stort fra stor motstand, sprelling og tvang første gang til et dytt bak da han prøvde seg selv i dag. Nå blir det saker å være alene hjemme.

Stolt jeger

Kanonpris på patronbelte (kanoner er sikkert ganske dyre), spar 257 kr. på snapsboks med jegermotiv til patroner, jaktvåpen, hørselvern som filtrerer bort høye skuddlyder, flåkniv, bukåpner, utbeiningskniv, kjøttkniv, slaktesett med to kniver, jaktjakker, jaktbukser eller komplett dress, jaktstøvler i lær med gummiforsterkning, stilig kamuflasje-cap med netting på baksiden. Hva skal jeg med alt dette?

Ny regnfrakk

Lyn på lyn, tordenskrall og styrtregn. En katt kommer også styrtende innover verandaen mjauende så høyt og dramatisk at jeg et par øyeblikk tror det må være en annen katt enn Nubis. Det er tydelig at noe er på ferde. Det er Nubis, en søkkvåt Nubis. Da er det godt å bli frottert av en kjærlig mamma. Se hvor godt jeg har det nå.

Så godt at jeg må knase noen matbiter.

 

Skal jeg våge meg ut i den nye regnfrakken min? Pels egner seg i hvert fall ikke i regn.

Ti myter om lyn:

1. "Det er farlig å svømme i vann." Ja, kom deg opp av vannet. Vann leder elektrisitet. Strømmen som treffer vannflata har 30 000-40 000 ampere som fordeler seg ut over.

2. "Det er tryggere i bilen enn i huset." Tja. Karosseriet i bilen fungerer som et metallbur som gjør at strømmen går utenpå i stedet for gjennom. Men huset gir sannsynligvis samme ’’bur-effekt’’.

3. "Det er farlig å ta et bad i badekaret." Ja, overspenningen som følger av et lynnedslag vil følge vannledningen i huset. Igjen, vann leder elektrisitet.

4. "Det er farlig å se på tv i tordenvær." Nei, ikke for mennesker så lenge du ser tv på normal titteavstand. Men fjernsynet lever en usikker tilværelse.

5. "Det er farlig å snakke i telefonen." Ikke når du snakker i mobilen, men du frarådes å bruke fasttelefon i tordenvær. Overspenningen fra et nedslag kan nå ut i ledningen til røret du holder i.

6. "Det bør ikke stå under et tre." Stemmer. Lynnedslag søker høye punkter.

7. "Det er farlig å spille golf." Ja, av samme årsak som det er farlig å søke under et tre. I fjor ble tre tyske kvinner drept da lynet slo ned i et skur på en golfbane. Husk at en golfkølle i lufta er strømførende.

8. "Husk å dukke for kulelyn." Neppe. Kulelyn er ikke anerkjent som vitenskapelig fenomen på grunn av manglende dokumentasjon.

9. "Lyn slår oftere ned i menn." Ja, men det skyldes heller menns yrker enn at lynet går etter testosteron.

10. "Lynet slår aldri ned to ganger på samme sted." Sannsynligheten for å bli truffet to ganger i løpet av ett og samme tordenvær, er svært, svært liten.

(Kilder: SINTEF, If Skadeforsikring og Danmarks Meteorologiske Institut)



Catwalk

 

Nubis viser vinterens mote: Svart pels!

God bok

Dette var en god bok.

Men jammen blir man sliten av å lese.

Godt nytt år 2013!

 

Godt nytt år, men hold opp med bråket!

Desember er håndball

Sover dommeren? Det står jo en ukrainer innenfor!

 

Spennende! Norge – Danmark 4-4.

Norge – Danmark 31-34 og mindre enn to minutter igjen av kampen. Nå må du ta time out Thorir ellers kommer jeg på banen.

Dette gikk jo bra til slutt. Deretter har jeg nesten ikke sett håndball fordi mamma skulle bort på et eller annet og jeg har ikke lært meg å slå på TV-en. Det må bli en forandring på begge deler til neste år. Da blir det kanskje gull til Norge også. Men det er flott å få sølv. Gratulerer!

Ingen pyse!

Brrr! Lykken er varmt badegulv og et stort fat vann etter to timer ute i minus 17. Med isklumper i potene sa det klikk, klikk, klikke klikk innover parketten. Rimet i barten strøk jeg mot mammas buksebein. Jeg er ingen pyse mer!

Etter flere ukers pysetilværelse med uteturer på to til fem minutter i vinterkulden kulminerte inneenergien i utagerende frustrasjoner. Sebramusen klaget til mamma over vold i hjemmet.

Jeg gjør det godt med å tilby Sebra en plass i matfatet. Den får være takknemlig for tørrmat med ost. Fisken er til meg.

 

Jeg har også lært Sebra å bruke kattedoen så den ikke skal grise til mammas tekstiler.

Kjempehalepus

Alle har hørt om stormavepus. Han/hun nøyde seg ikke med mus og fugler, men åt ”ei gryte med graut og eit spann med mjølk, ein gatefeier med kost, ei mjølevogn med hest og ein bil med fem personar i”. Kommer man nærmere gatas skrekk? Så skulle stormavepus hoppe over et gjerde. Det klarte den ikke. Maven ble spjæret på gjerdestolpene og ”ut kom ei gryte med graut og eit spann med mjølk, ein gatefeier med kost, ei mjølevogn med hest og en bil med fem personar i”. Et nifst eventyr det der. Jeg er glad det er et eventyr.

 

Jeg er kjempehalepus. Stormavepus blir jeg aldri. Mus og fugler har jeg fanget få av og maten, som dere ser, består av små knorter som knaser. Mamma sier at det styrker og pusser tennene, er sunt for urinveiene og gir blank pels. Hun har sikkert rett, men mykmaten er dagens høydepunkt.

Jeg er stolt av halen min. Jeg leste på Facebook at Domino ble misunnelig da han så at jeg balanserte på gjerdet i sommer, men Domino, hele deg er flott. Jeg har sett bilder på Facebook.

Sirkusøvelse

En dag jeg lå på det lille taket utenfor luftevinduet på stua, så jeg en fremmed katt som vandret på gjerdet mitt. Dette taket er forresten veldig bra å ha. Jeg kan spasere rett ut fra vindusposten og ligge høyt hevet med full oversikt over alle farer og fristelser på bakken. Hører jeg rasling i gresset, raser jeg gjennom stua til døra. Det kan jo være mus!

Denne sirkusøvelsen vil jeg prøve også.

Med konsentrasjon går det riktig bra.

Hvor ble det av den andre katten da?

Tar en siesta i mammas dyne etter en slik anstrengelse.

Mamma gjør så mye

Mamma gjør så mye. For at hun skal få mer tid til å sitte i sofaen sammen med meg, har jeg strøket en duk i dag. Vi venter gjester.

Så hoppet jeg etter fluer blant dovrevalmuene.

Gift, ugift, gift, ugift …

Som prins får jeg ligge på den peneste puta mens vi venter på gjestene. Har skjønt at mamma har geburtsdag. Skal nok sørge for å få oppmerksomhet jeg også.

Hysj, ikke si det til mamma, men det første jordbæret i den nye åkeren hennes er modent og jeg har tenkt å høste det før agronomen kommer. Det skal bli moro! Akkurat som hos Kjell Aukrust i Simen, Bonden og Bror min:

Jordbæret på Statrøa var stevnets store attraksjon. Mellom plogforene ålet agronomer seg fram. Med egne øyne skulle de se sydfruktene som man bare kjente fra plansjer. Nå skulle bøndene i Nord-Østerdal få annet å sette tenna i enn kålrabi og mainepe.

Far foresto omvisningen. Det gikk en forventningsfull mumlen gjennom mengden da han bøyde seg etter klenodiet. Det ble en febrilsk leting og grafsing under planta. Fjellbygdas første og eneste jordbær var vekk!

Simen og jeg hadde høstet det dagen før. 

Mammas mat

Nubis trives og vokser. 1 år og 4,5 kg. Han har oppdaget at mammas mat lukter godt. I dag tok han oppvasken i håp om å få smake neste gang J

Rival eller lekekamerat?

Har Nubis møtt sin overmann? Eller kvinne? Er det en rival? Vil dette utvikle seg til slåsskamp eller lek? Nubis sitter i gresset og er vel den svakeste part i denne situasjonen. Han ser derimot ikke redd ut. Ørene står kjekt til værs og pelsen er ikke oppblåst. Den besøkende kameraten virker mer engstelig, men det skyldes kanskje at den har oppdaget meg. Den har spasert forbi huset mitt av og til i hele vinter, men jeg vet ikke hvor den bor. For noen uker siden tok jeg feil og trodde det var Nubis jeg så på en snøflekk i hagen, men han lå på verandaen. De er utrolig like med den samme fordelingen av svart og hvitt. Til og med en liten hvit flekk på sin venstre side av underkjeven har de felles. Og alle åtte labbene har samme mengde hvitt parvis. For noen dager siden så jeg at den fremmede har en korthåret hale mens Nubis sin hale ser ut til å være lånt fra et stort dyr.

Jeg fikk ikke svar på noen av spørsmålene for like etter at bildet var tatt forsvant den fremmede ned på utsiden av gjerdet og luntet for sikkerhets skyld av gårde til den andre siden av veien.

Nasjonaldag

Nubis er fornøyd med sin første 17. mai, men verandaflagget var stort og truende så han valgte å feire innendørs.

Lisa har flyttet

Lisa forsøkte i lang tid å forklare meg at hun ville tilbake til kattevennene sine på gården hun kom fra. Til slutt ble det så tydelig at det ikke var til å misforstå. Hun flyttet derfor tilbake dit for to uker siden. At det var det eneste rette forstår de som ser henne i full lek der. Jeg blir sterkt berørt av dette romantiske bildet, men det var ikke noe særlig heftig kjærlighetsforhold mellom Lisa og Nubis den siste uka hun var hos oss. De ble ikke uvenner, men opererte på hvert sitt sted ute, og det ble også sjeldnere og sjeldnere jeg kunne nyte det rørende synet der de lå sammenfiltret i en stol. Underlig å erfare hvor forskjellig katter kan utvikle seg, men slik er det jo med en del forhold.

Nubis har blitt stor gutt som takler å være alene hjemme. Han har utviklet seg fra kjæledegge til superkjæledegge, og han fanger den samme lekemusa om og om igjen som han stolt og mjauende kommer for å vise fram. Det er forresten ikke så enkelt når musa gjemmer seg i en sko.

De første dagene alene ute var det tryggest under buskene.

Aller tryggest er det inntil ei pute i en god stol på stua.

Blogger’s Sunday (Saturday) Walk (Skiing)

På grunn av uforutsette omstendigheter ble Blogger’s Sunday Walk til en lørdagsvandring denne gangen, dvs. ikke vandring, men skitur. Skiføret på Dovrefjell er gnistrende både i løypene og der det er snø utenfor løypene. Mildværet før påske varmet opp snøen slik at vi datt gjennom til bunns, men kuldegradene og nysnøen etterpå skapte drømmeforhold. Slik er det fremdeles takket være kuldegrader døgnet rundt oppå fjellet. Søsteren min og jeg gikk fra øverst i Dombås til Fokstugu og tilbake igjen. Tilbake kan vi ikke si at vi gikk, for glien fra 1000 ned til 750 m.o.h. var forrykende. Avstanden er 10 km.

I motbakkene trengtes litt påfyll av festesmurning. Værmeldingen viste bare skyer og nedbør hele dagen. Litt smågrått var det, men for det meste en sol som trengte gjennom skylaget og en del blå himmel.

Ved Fokstugu er Pilegrimsleden gangbar til fots noen få meter.

Men det gjenstår noen uker før all snøen er borte.

Fokstugu bærer navnet sitt med rette. Vind og snø i samarbeid skaper de flotteste formasjoner.

Slik var verandaen min da jeg tittet ut tidlig i dag på søndag. Her var det ikke en snøflekk før det begynte å snø tett i går ettermiddag.

Lisa og Nubis ute på Blogger’s Sunday Walk.

Vi skjønner ingen ting av at det er vinter igjen nå. Vi får se om mamma har mat til oss inne.

Sjørøverskute, kråkeslott eller borg?

Hus med to etasjer er drømmen. Hittil har vi bodd i et ettroms reisebur. I en kurv også, men den har ikke tak.

Flere seksjoner er levert. Klart for andre byggetrinn.

Andre byggetrinns tredje etasje prøveligges.

 

Min etasje! You downstairs!

Fjerde byggetrinn med tårn.

Sjørøverskute, kråkeslott eller borg?