Dovrefjell 1814

Som lovt, tilbake igjen med trilogien av Sissel Lange-Nielsen. Vi skal over Dovrefjell denne gangen også, men det har gått 26 år fra andre til tredje binds kongelige ferd over fjellet. I 1814 er det kronprins Christian Frederik som er på sin «frierferd» til det norske folk.

Om kvelden 2. februar 1814 ankom han Tofte kongsgård ved fjellets fot. I stolpestugu møtte han flere av bøndene fra de største gårdene i Dovre og omkringliggende bygder. Jeg var så heldig å få komme inn i denne stua samme dato i 2014 da professor Tore Pryser fortalte om det 200 år gamle møtet. Kronprinsen hadde nok sine tanker og baktanker i iveren etter å skape patriotisk stemning og selvstendighetskamp etter at den dansk-norske kongen hadde gitt Norge til Sverige knappe tre uker tidligere. Han var raus med å love bøndene både våpen og krutt som han sikkert visste at det var stor mangel på i Danmark også. Dette får vi nok høre mer om i ukene som kommer i dette jubileumsåret.

Morgenen etter pakket kronprinsen ulvepelsen rundt seg i sleden og tok fatt på de bratte kneikene opp til fjellet. «Været var det beste. Klar luft og ingen vind», skrives det i dagboken. En vidunderlig vinterreise. Ikke rart at han ble euforisk og ville bestige Snøhetta. Han ble advart, men stampet avgårde i snøen. «Dette landet var hans og han ville føle det inn til margen», skriver Sissel Lange-Nielsen (Den norske løve, side 235). Han avbryter tindebestigningen på første høyde, strålende fornøyd.

I dag for 200 år siden var kronprinsen midt i sitt opphold i Trondheim. Her tales, skåles og danses det. Nyheter og rykter fra Danmark svirrer. «Jeg så ikke mange vakre damer», skrev han i dagboken sin. Han ble i Trondheim til 9. februar, så når jeg skal dit i morgen, får jeg jubilere litt.