To-dagers i regn, snø og sol gjennom Rondane

Jeg har gått gjennom Rondane så mange ganger at motivasjonen har stått på minimum i flere år. Hadde det ikke vært for Ingrids forslag om søstermøte på Rondvassbu og Annes forslag om å gå dit til fots for oss som bor på nordsiden, hadde det nok blitt et annet fjellområde i år også. Mange slags vær har jeg opplevd gjennom årene. En seks-dagers sammenhengende solvandring med bading i Bergedalstjønna nærmer seg 20-årsjubileum. Dørålglupen i styrtregn iblandet hagl førte til grunnleggelsen av Dørålglupens Venner i 2003. I år starter vi også i regn fra Haverdalen og Anne spenner opp Jervenduken til lunsj.

Sommeren har vært fuktig og reinlaven har blitt tilsvarende fyldig. Kilometervis med deilige madrasser og en fryd for øyet.

«Klatringen» gjennom Dørålglupen har startet. Mer snø enn jeg har opplevd noen gang på denne årstiden.

Bekken går i stien eller er det omvendt? Det regner fortsatt uten stopp.

Røde T-er er gode hjelpere når stien blokkeres fullstendig av store snøfonner. Her oppe blander snøen seg også i nedbøren, men vi går med gode regnjakker, vinden i ryggen og har en flott dag.

Flotthet i den andre enden av skalaen møter oss når vi titter ut av vinduet neste morgen. Høgronden, Midtronden og Digerronden med nysnø ligger badet i sollys.

Morgensol på Smedhamran.

Atna og alle bekker og elver har stor vannføring. Litt av Smedhamran i bakgrunnen.

Fjellvandrere som skal til Bjørnhollia, Rondvassbu eller annet. Det er flere muligheter i dette området. Vi ser stadig mer av Smedhamran.

Tjern i Skranglehaugene som er et stort område med dødisgroper. De ble dannet mot slutten av siste istid da rester av isen ble liggende som store isklumper begravet under et lag av stein og morenemasse.

De myke gressbakkene ved Bergedalstjønnene er en av de fineste teltplassene jeg vet om. Det er magisk å bade her omkranset av Digerronden, Rondslottet og andre storheter. Vi ser Rondhalsen til høyre.

Stø kurs på myke stier mot Rondvatnet. Her kan man velge båt over vannet eller bestigning av Rondhalsen som ligger til høyre utenfor bildet. Vi føler at dagens vandring nettopp har startet til tross for at timene har passert, så vi vil føle oss snytt om vi måtte reise med båt.

Rondslottet, selve dronningen etter min mening, beundres og foreviges. Hun har også nysnøkappe på i dag. 

Talløse gode minner og følelser har overveldet meg begge disse dagene gjennom Haverdalen og Dørålen til jeg nå ser  vakre Rondvassbu i det fjerne på en odde ved vannet. Herifra stråler det stier ut i alle retninger og de fleste fjellvandrere er innom uansett hvor de skal. Den enkleste måten å ta seg hit på er med bil til parkeringsplassen Spranget som også er parkeringsplass for utleiesykler. Alternativet til sykkel er å gå seks kilometer på relativt flat grusvei. Eller finne stier i mose og lyng parallelt med veien. God tur!