Syskole (13) – Tekstilleksikon fortsetter med S

Sakser	Finnes som rustfrie sakser med plasthåndtak og smidde sakser som er mulig å slipe i mange størrelser og typer. For eksempel brodersaks, husholdningssaks, hårsaks, papirsaks, skreddersaks og sikksakksaks. Saksbladet bør ligge flatt mot bordet ved klipping av stoff. Bruk aldri stoffsaksa til papir.
Sateng	Et glatt stoff med en blank rettside. Satengstoffer som veves av silke, acetat eller polyester, brukes til selskapsklær, undertøy, bluser og innredningstekstiler. Duchesse er et fast tungt satengstoff med høy glans.
Sikksakk	Syes helt i kanten på stoffet for at det ikke skal rakne. Du trenger ikke å feste trådendene. Hvis stoffet ditt rakner fælt, må du sikksakke med en gang du har klippet til delene. Kaste over = sikksakk = overkasting.
Silke	Natursilke er sammensatt av kokongtråder av sommerfugllarver som lever av blad fra morbærtrær. Larven spinner et puppehylster (kokong) omkring seg selv som beskyttelse mens den utvikler seg til sommerfugl i. Kokongen består av en ca. 2000 meter lang tråd. For å utvinne tråden til tekstilformål, mykes kokongen opp i varmt vann slik at  tråden kan nøstes av som en sammenhengende ferdig tråd. Se også villsilke.
Skredderkritt	Brukes til markering av sømmer. Bruk alltid hvitt kritt da andre farger ikke lar seg fjerne like lett. Selv på hvite stoffer vises krittstreken som en matt linje. Gjør krittet skarpt ved å skrape det mot en saks. Se også krittblyanter.
Skråbånd	Et bånd som er klipt på skrå av trådretningen. De blir da litt elastiske og brukes til kanting av buede kanter. De som er klipt i 45 graders vinkel på trådretningen er mest elastisk.
Snorer	Et possementprodukt som er grunnlaget for de fleste andre possementprodukter som agraffer, agramaner, dusker, frynser m.m. Framstilles av garn i silke, viskose m.m. på samme måte som man lager tau på en reperbane. Det kreves en snormølle (liten, men ca. 2 meter høy vogn på fire hjul med kroker og sveivehjul), og et lokale som er 15-20 meter langt.
Sprettekniver	Et hjelpemiddel ved spretting av symaskinsøm. Den barberbladskarpe kniven føres langs sømmen. Brukes også til å sprette opp knapphull med.
Strie	Lett og åpen vev av lin eller jute. Brukes til kluter, sekker m.m.
Syntetiske fibrer	Framstilles av forskjellige råvarer som oljer, naturgass, PVC, karbonbensin, m.fl. Eksempler på syntetiske fibrer er nylon, polyester og akryl.
Symaskinnåler	Symaskinnåler har tykkelser fra 70 til 100 der 80 brukes til stoffer av middels tykkelse. Det finnes spesialnåler til jeans, lin, mikrostoffer, overlock, skinn, trikot m.fl. Se også nåler, tvillingnåler.
Sytråd	Som oftest tvunnet av tre tråder, fordi den skal være jevnt tykk, glatt og sterk. Lages mest av bomull eller polyester, men lin- og silketråd finnes også. Kjernespunnet tråd består av polyester kjerne omspunnet med bomull. Det er viktig at sytråden ikke krymper mer enn stoffet som blir sydd for da kan sømmen ryke. Sytråd av bomull skal derfor ikke brukes på syntetiske stoffer. Angivelse av tykkelsen på sytråd er ikke standardisert. Det er derfor flere system i bruk, og vi må gjerne bedømme tykkelsen etter øyemål, men nr. 40 er en sterk tråd for vanlig søm og nr. 50 en tynnere tråd.
Sømmonn	Det ekstra stoffet du må legge til utenfor sømmen for å få sydd sammen plaggene. Sømmonnet kan være fra 0,5-4 cm. Stoffer som rakner trenger mer sømmonn enn de som ikke gjør det. Det kan være en fordel å sikksakke stoff som rakner.
Sømometer	En regulerbar linjal av stål eller plast som måler alle lengder opp til 10 cm. Praktisk når man skal måle samme lengde flere ganger. Se også målebånd.