A Christmas Carol

Bibliotekansatte i Dovre og Lesja er så heldig at vi har fått tildelt en fast spalte i lokalavisen Vigga annenhver uke. Spalten heter Bokaktuelt. Aktuelt i denne sammenheng betyr ikke at det må være nye bøker og heller ikke mye omtalte bøker. De kan være aktuelle bare fordi vi liker dem. Eller at vi knytter omtalen til en årstid, høytid, filmatisering, begivenhet og lignende.

I år fikk jeg siste uke før jul i fanget, og jeg våget meg frampå med en 170 år gammel roman, En julefortelling av Charles Dickens. Ikke verst å holde seg aktuell i så mange år. Den finnes dessuten som tegneserier, billedbøker for barn, lydbøker og utallige filmatiseringer. Noen av leserne kjenner den som julefilmen A Christmas Carol på TV. Den er også dramatisert på teater og sendt som radioteater. Detaljene og nyansene i teksten er så rike at jeg garanterer nye oppdagelser om boka leses hver jul og anbefaler disse 150 sidene som en juletradisjon. Både barn og voksne finner noe å humre til og å tenke på.

Mr. Scrooge, eller Knug som han heter i norsk oversettelse, er ikke særlig sympatisk på de første sidene:

«Kulden inni ham bunnfrøs de eldede ansiktstrekkene, bet i den spisse nesen, skrumpet hans kinn, stivnet hans skritt; gjorde øynene røde, de tynne leppene blå, og ga seg skarpt til kjenne i den gnissende stemmen. Et frossent rim dekket hodet og øyenbrynene og den magre haken. Hvor han kom, bar han sine kuldegrader med seg; kontoret hans frøs i hundedagene, og tødde ikke opp én grad til jul.»

På en mørk, grå, trist og ensom julekveld får han besøk av gjenferdet av sin tidligere kompanjong Barflint. Mildt sagt uhyggelig. I all sin gru forteller han Knug at det er mulig å unngå et så forferdelig etterliv som han selv har fått. Den sjansen skal han få gjennom besøk av tre andre skrømt som skal vise ham veien til noe bedre.

Midt i svarte natten kommer «Gjenferdet av fortids jul», «Gjenferdet av dagens jul» og til slutt «Gjenferdet av fremdtids jul». Her er det nok å grøsse av, men boka er samtidig fornøyelig, og den får avgjørende betydning både for jula og resten av livet til den gamle gjerrigknarken. Sitatene er hentet fra Torstein Bugge Høverstads oversettelse med tittelen Et julekvad.

«Og faktisk, til å ha vært ute av trening i så mange år, var det en herlig latter han presterte, en rent ut sagt berømmelig latter,...»