Hviledag i Kathmandu

Hviledag betyr hvile fra vandring, men jeg har gått i dag også. Føttene går snart automatisk. I Kathmandu kan man gå i timevis og dagevis uten å kjede seg. Sno seg fram i smale overfylte gater. Se og høre på den bråkete byen. Beundre fantastiske pagoder, palasser, stupaer og templer med røkelsesduft, iaktta menneskemylderet, trafikken, trafikkdirigeringen, ta seg over gater som ingen dirigerer, beskytte neseborene mot støv, lort og påtrengende ubehalgelige lukter og trekke inn i trange butikker med vennlige mennesker og god atmosfære.

Hver dag er fylt av mange opplevelser. Store opplevelser og mindre opplevelser som blir store fordi de er nye og fremmede for meg. De store stupaene og templene var tema den første dagen i Kathmandu, men hvis man klarer å rette oppmerksomheten mot øyeblikket uansett kjente eller ukjente omgivelser, blir små ting av stor verdi.

Godt med en pause fra kaos oppe i etasjene på kontoret hos Alpine Explore Nepal der jeg treffer både guide Puru og bærer Pim fra vandringen ved Annapurna. De siste detaljene og diverse om neste utflukt og fjellvandringer generelt drøftes.

Samtalen går videre mens vi spiser lunsj og løser verdensproblemer under parasollene på taket av bygningen tvers over gaten.

Tilbake til hotellet for oppdeling av bagasje i dagstursekk, bag for bærer og koffert for oppbevaring på hotellet.

"Tap for all del ikke lysten til å gå.

Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og jeg går fra enhver sykdom.
Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke som er så tung at man ikke kan gå fra den.
Når man slik fortsetter å gå, så går det nok." - Søren Kierkegaard

Jeg har lyst til å gå mer. Tidlig, veldig tidlig, i morgen 4. november er det avreise til Lukla og vandring i Everestregionen. Der blir jeg uten internett i seks dager.

Klokka har passert 19 og magen varsler middag.