Med tibetansk meditasjonsmusikk i bilen langs Movatnet til Markabygda smelter barndommens landskap sammen med ytre og indre landskap fra reisen i Nepal. Jeg er beveget og kjenner at reisen har beveget meg fra der jeg var. Det er umulig å snu.
Jeg reflekterer over liv og død på kirkegården og besøker min kjære nevø som serverer geburtsdagskake og snakker om planer for kommende dager.
Den gamle trillrunde, smørgule månen sitter klistret til speilet og lytter til Brahms Ein Deutsches Requiem mens jeg kjører videre gjennom nedrimet vinter. Jeg spiller vanligvis Brahms rekviem på Allehelgensdag. I år var jeg under den samme månen i Tengboche på den tiden. I klosteret på 3800 m.o.h. flere dagsmarsjer fra bilvei og med panoramautsikt til fjellmassivene rundt Mount Everest lyder Om Mani Padhme Hum hver eneste dag mens mørket faller på.
Fredfullt stråler kveldens farger
i min sjels dyp.
Glitrende skimmer speiler
månens klare lys.
Lyset gjennomtrenger alt
og danner den sirkel
som skaper Livet.
- Ann-Christin Olofsson.
i min sjels dyp.
Glitrende skimmer speiler
månens klare lys.
Lyset gjennomtrenger alt
og danner den sirkel
som skaper Livet.
- Ann-Christin Olofsson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar