Kathmandu - Pokhara 30. oktober

Takk og takk for kommentarer til tidligere innlegg. Veldig hyggelig. Her går det tre-e-egt, internett alstå, men jeg skal prøve å legge inn bilder og dagboknotater fra siste fire dager fordi jeg ikke har hatt nettkontakt fra jeg forlot Kathmandu 30. oktober til jeg kom tilbake hit igjen i går kveld 2. november. Først bilturen fra Kathmandu til Pokhara:

Fotografering gjennom bilruter i fart er en egen kunstart med svinger som mitt spesialfelt. Intensjonen var å vise hele teksten på lastebilens støtfanger: OFF ROAD EXPRESS. Det kan behøves.

I dag ble byguiden Dil erstattet med fjellguiden Puru, men fremdeles har jeg kun beundret Himalaya på avstand. Privatsjåfør Ram fra i går kjører 22 mil fra Kathmandu (1350 m.o.h.) til Pokhara (900 m.o.h.). Pensjonen i Nepal er ikke noe å leve av, så den pensjonerte politimannen har blitt sjåfør for turister. Han var heldigvis ikke påmeldt Rally Pokhara som jeg mener foregikk foran, bak, forbi oss, og enda verre, mot oss på smal, svingete og humpete vei. Monsunregnet som nylig er forbi, har etterlatt seg store hull og dype renner i veidekket. Pluss noen ras og utglidninger. Reparasjoner tar tid.

Damen med bananene har en god dag på grunn av en lastebil som har veltet slik at vi og mange andre blir stående et par timer ved utsalget hennes. Trafikktettheten når alle slippes videre samtidig er umulig å forestille seg for den som ikke har vært i det.

Veien til Pokhara er hovedveien ut av Kathmandu fordi den også er veien til India. Der passerer den Agra, så vi er på Veien til Agra i dag (for dem som har lest den boken). Vi kommer nok ikke dit fordi vi ikke svinger sørover i Mugling.

På grunn av trafikkulykken blir lunsjen omtrent på den tiden vi skulle vært framme. Deilig nepalsk mat.

På neste etappe skal alle kjøre inn noe av det tapte, og det er ingen biltur for, tja, jeg drister meg til å si pyser. Det meste av frykten min i slike sammenhenger ble oppbrukt på nordkysten av Madeira for mange år siden så stikkene i mellomgulvet er til å tåle. Vi avdekker et felles ord på nepali og norsk: Ooopps!

Nærmere og nærmere. Vi har brukt åtte timer på 22 mil og når akkurat fram til kveldssol på fjellene som stikker opp som hvite krystaller bak åsene ved Pokhara. Dette bildet er bare et lite utsnitt som jeg klarer å få gjennom bilruta under stor fart. Ledningene bare henger der, men de er nok blant skjønnheter å regne i Nepal fordi det er stor strømmangel her. Av den grunn stenges strømmen minst to timer hver ettermiddag i Kathmandu.

I morgen starter vandringen blant jordens høyeste fjell. Jeg sier med Pippi Langstrømpe: "Dette har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare". Jo, jeg har vandret i fjell både i Norge og i andre land, men aldri alene sammen med guide og sherpa, og aldri i Nepal. Men dette må bli bra etter en natt i et eventyrhus.