Søtsug?

I sommer har jeg bevist at stevia kan dyrkes utendørs på Dombås. Planten har stått på den luneste plassen i den lille stripa med sansehage ved garasjeveggen. Nye skudd har kommet på nytt og på nytt til tross for at sommeren ikke var av de mest solrike. Da det ble fare for nattefrost i begynnelsen av september, reddet jeg den inn på kjøkkenbenken. Til våren skal dere få vite om den fremdeles står der klar for en ny sommer utendørs.

Buntene med avklipte skudd hengte jeg opp til tørk.

De tørkede bladene knuste jeg og lot dem tørke videre i et lite trau.

Og her er det ferdige produktet på krydderglass til den som har søtsug.

Vet du hva stevia er? Jeg begynte å kjøpe dette naturlige søtningsmiddelet som flytende væske i begynnelsen av 1990-årene. Forskjellige kilder oppgir at den er fra 100 til 400 ganger søtere enn sukker. Uansett hva som er riktig, så er én dråpe rikelig til en termos med te. Etter min smak. Den tradisjonelle måten er å la et blad fra planten trekke sammen med teen. Nå skal jeg gjøre erfaring med tørkede blad. Industrien har klart å trekke ut og tørke søtstoffet slik at det blir et hvitt pulver. Søtningseffekten er vel avhengig av om man bruker hele bladet eller uttrekk.

I tillegg til den søtende effekten er stevia gunstig for blodtrykk, blodsukker, overvekt, soppinfeksjoner og det gir ikke hull i tennene.

I 2004 (kilde: Egen hukommelseJ) ble det forbudt å selge stevia som næringsmiddel i Norge, men det er tillatt å selge planten som jeg kjøpte i et gartneri i vår. I følge en nettbutikk som selger stevia i dråpe- og pulverform som teknisk vare, har sukkerindustrien i frykt for at stevia skulle utbre seg i USA og Europa, arbeidet aktivt for å hindre godkjenning som søtningsmiddel. Produsenter av kunstige søtningsmidler følte seg sikkert også truet. EU-kommisjonen har derfor satt stevia på listen Novel foods som betyr at den skal godkjennes etter spesielle strenge regler. Norske myndigheter har valgt ikke å godkjenne den.

Steviaplanten, Stevia rebaudiana, kom opprinnelig fra Paraguay og indianere der har brukt den i generasjoner, ja, det er kanskje korrekt å si århundrer. I flere land i Sør-Amerika brukes den i mate som er Argentinas nasjonaldrikk og et sosialt midtpunkt i minst like stor grad som kaffe hos oss. Mate lages av urter og drikkes gjerne av gresskarskall (mate).