Ny smakebit:
”De kom inn i et trangt, mørkt rom uten vinduer. Det var fire mennesker der inne: Leonas søster Anna, med langt ansikt og gullinnfattede briller; en ung mann med stivet snipp, en annen mann, sist i tyveårene, med firkantet fjes og bustete skjegg, og en bred, svær muchacho med hår som falt ned i ansiktet; han så ut til å være eldre enn Salomé, omkring sytten. Det var noe kjent med ham, men hun kunne ikke plassere ham, greide ikke å tenke, for alle stirret på henne.
Leona gjorde tegn til at hun skulle sette seg. Salomé sank forsiktig ned på det iskalde gulvet og angret at hun hadde styrtet på dør i det knekorte skoleskjørtet. Hun trakk inn lukten av seks menneskers pust og to oljelamper.
Busteskjegg nikket til Leona, som lukket døren.
”Jaså”, sa Busteskjegg. ”Så du er Salomé.”
Hun nikket. Alles øyne hvilte fremdeles på henne.
”Kan vi virkelig stole på henne?”
Leona nikket bestemt.
Busteskjegg stirret på Salomé. Øynene hans var mørkegrønne og lå i skyggen av fremstående øyenbryn.
…
Busteskjegg fortsatte: ”Hva synes du om tupamaroene?”
Hun hadde tumlet med spørsmålet i tankene hele dagen. ”At de er betydningsfulle. Og modige.”
”Hvis du hadde møtt en tupamaro – hva ville du sagt til ham - eller henne?”
Hun så Leona i øyekroken, fremoverbøyd med løftet hake, og Salomé kunne nesten kjenne lukten av eukalyptus, føle det droplete sollyset på plenen. ”Jeg beundrer det dere gjør og jeg vil gjerne være med.”
Busteskjegg reagerte ikke. ”Hva om denne tupaen sa til deg at frigjøring bare kan oppnås gjennom handling – og vold, om nødvendig?”
Da var det hun så våpnene.”
Jeg er snart ferdig. Neste gang kommer jeg med bokomtale. Følg med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar