Til Leir 8 Sibuje

Klokka har igjen bikket 07. Vi forlater de dekorative trærne i Kiraule og tar fatt på den bratte stien på baksiden av husene.

Av og til et ensomt småbruk.

Jorunn jubler for det tredje passet vi har mestret på denne vandringen.

Etter lunsj kommer nedturen. Unnabakkene virker uendelige. Heldigvis en hengebro så vi slipper å gå helt i bunnen av juvet som er så dypt at det ikke får plass på bildet. Det kan virke som Kari kvier seg for å se ned.

Har vi gått bratt hittil, blir det ikke bedre opp mot Sibuje. Marit får blikk for et svært illustrerende motiv der Jorunn og jeg stamper trinn for trinn. Og det er ikke snakk om 1 000 trinn eller lignende, men flere timers klyving før vi finner den første flate gresstripen som er bred nok for telt.

Det ble en hard og lang dag, men ettermiddagssola lyser og varmer litt fremdeles i det vi når dette stedet på stupet. Hos Namaste Lodge & Restaurant kan vi leie kjøkken og spiserom innendørs.

Det er kanskje ikke så kaldt målt i grader, men et tykt lag med svette føles hakkende kaldt mot kroppen så snart sola er borte. Våtservietter og tørre klær er redningen. Skyene over de snødekte himalayafjellene i vest er av forskjellig slag, blå, noen nesten svarte, lyse og grå. Himmelen under dem er klar blå før den gradvis blir både rosa og lilla før det er stummende mørkt i løpet av en halvtimes tid.

Mor i huset viser sin sherpadrakt før vi går til ro i teltene på stupet.