Til Leir 5 Share

Vi vil gjerne se Salpa pokhari (innsjø), en av hinduenes hellige sjøer og velger en lokal sti som fører direkte dit. Det er et fredelig sted på ca. 3 400 m.o.h. med bratte bakker ned til vannet på alle kanter. For hinduene er det et viktig sted både religiøst, kulturelt og estetisk. De samles til feiring her hvert år i juli. Vi er heldige og har fint vær her også, men skydekket ligger likevel for lavt til at vi har utsyn til Himalayas topper.

Fra sjøen går vi ned til Salpa pass. På denne strekningen er det mye fin flora, både kjente og ukjente blomster eller blomster som ligner noe vi har hjemme. Helst som inneplanter.

Denne skjønnheten vokser i hopetall, men jeg vet ikke navnet.

Det er som vanlig en varm dag, men i passet blåser iskald vind i begge retinger. Vi får på oss varme klær i en viss fart, men barna har nakne tær i plastsandalene. Her har de i hvert fall fått luer fra de fremmede vandrerne. Den hvite lua blir ferdigstrikket mens de venter. Behovet er akutt etter vår mening.

De fleste barna synes nok at vi er underlige og noen gjemmer seg fordi de ikke har sett hvite mennesker før. Nå har vi gått i fem dager og kun møtt to turister. Det sier mye om hvor øde disse områdene er. De har nok trafikk av hinduer som trenger både mat og overnatting på vei til den hellige sjøen. Derfor finnes noen få tehus/lodger. De håper også på turister fra andre verdensdeler etter hvert som flere og flere ønsker å reise til strøk med lite turisme.

Varm lunsj i det fri i dag også. Det skjuler seg en deilig stuing og ris under lokkene.

Bærerne spiser en real porsjon lunsj med fingrene og sittende på huk. Hva skal man med stoler?

Georginer vokser og blomstrer også utendørs her.

På grunn av omveien om den hellige sjøen, som vi ikke ville vært foruten, blir det mange vandretimer i dag også. Vi har gått bratt ned hele dagen, mest gjennom tett og fuktig rhododendronskog som ikke blomstrer på denne årstiden. Vi finner ingen egnet leriplass før Leir 5 blir etablert inntil en klostervegg i Share. Det bor en buddhistisk munk og 25 familier i denne landsbyen.

Stemningsskapende å høre konkylieblåsing fra klosteret da det begynte å mørkne.