Til Leir 6 Cheskam

Selv om vi har startet å gå ved 7-tiden de fleste dagene har skyene samlet seg rundt fjellene så tidlig at vi ikke har hatt utsyn til en eneste himalayatopp før i dag. Vi både jubler og danser på stien ved dette synet. Vi har lært litt sherpadans som vi gjerne øver på. Veldig artig. Det er én sherpa i vårt følge denne gangen. Sherpa er ofte feilaktig forstått som bærer eller leder for turer i fjellene, men sherpa er én blant mange folkegrupper i Nepal. De kom fra Tibet til Nepal for flere hundre år siden. Misforståelsen skyldes nok at de fleste sherpaene bor i høytliggende strøk og derfor blir valgt til å følge utenlandske ekspedisjoner til Mount Everest.

Kjempetrivelig å se hvor hjemstedet til guiden Subash og assistentguiden Ira befinner seg selv om det er i det fjerne ovenfor jordraset midt i bildet. Vi får i hvert fall et begrep om hvordan det var å vokse opp der i en enda fattigere tid enn nå. De har begge bodd i Kathmandu i mange år.

Noen utnytter vandretimene til spinning mens lystvandrerne hilser namaste og går videre mot sin varme lunsj.

I denne landsbyen «mister» vi kokk og bærere. De gikk foran for å finne lunsjsted og vi valgte noen andre stier, men med hjelp av lokalbefolkning og utsendte speidere kommer vi fram til det gårdsrommet de har okkupert i dag.

Ganske fascinerende å se hvordan 17 mennesker kan invadere et privat hjem med den største selvfølgelighet. Kokken og hans assistenter overtar kjøkkenet, andre vasker klær i kaldtvannskranen, noen monterer bord og stoler og serverer den beste lunsj mens barna i huset synes de har en begivenhetsrik dag. Mor rusler rundt med en baby på armen og er glad for inntekt fra dagens utleie.

Klesvasken er tørr før vi skal videre.

Jeg kan berolige leserne med at dette er den dårligste broen jeg har sett i Nepal. Når den holder børene til bærerne, holder den nok meg.

Bærerne går smilende over som om dette er den naturligste ting av verden. Ei ensom skolejente som har slått følge med oss, småspringer over på en måte som tyder på at det ikke er første gang. Noen som snakker om farlig skolevei? 

Uten bilveier fraktes alt på ryggen av mennesker og dyr. Mange turer må til med én og én stein til helikopterplass i Cheskam. Men så er de mange som bærer.

"Vaskerommet" vårt er fremdeles med festet til kurven på ryggen av en av våre menn. Vi kan også se det store vaskefatet som sammen med ei stor mugge ble brukt som "dusj". Dusjteltet var blått og er kanskje den blå duken vi ser på toppen. Ingen av oss hadde regnet med slike fasciliteter på telttur, men dusj ble det opptil flere av vandredagene.

Ved Leir 6 i Cheskam er vi nok den største sensasjonen på lange tider. Skitne barn stiller seg opp noen få meter fra oss og stirrer. De eldste snakker godt engelsk. Mon tro hvilke drømmer de bærer på? Snart blir det helikopterplass og en enklere vei til verden og utdannelse. Vi får tro at i hvert fall noen av dem bringer ny kunnskap tilbake til utkanten. Vi viser dem hvordan vi vasker hendene i vårt medbragte «vaskerom» og får dem med på plukking av søppel. Guiden vår forteller at et par nepalske damer er her under sin vandring fra sted til sted for å undervise om hygiene.

Både barn og voksne synes det er spennende med telt.