Selv om vi hadde bare en teltduk mellom oss og uværet anså vi oss som privilegerte. Vi nådde fram til dagens leirplass før torden, hagl, regn og vind satte sine forenede krefter inn for å skremme enhver fjellvandrer. Den ellers løstsittende latteren satt ganske langt inne mens lynene lyste opp i teltet, vannet grov seg under teltbunnen og tordenen dominerte over alle andre lyder som måtte befinne seg i nærheten.
Da bulderet mellom fjellene avtok, hørte vi grøftegravingen. Vårt følge av berbere ledet selvfølgelig vann bort fra teltene så godt de kunne.
I det uttørrede elveleiet som vi spaserte over for et par timer siden, flommet brunt fryktinngydende vann og skrekkslagne var vi vitner til et annet følge som tok seg ned den sleipe fjellsiden prydet med et brudeslør av småbekker. En svær og nifs foss stupte utfor en vertikal fjellside.
Vår eminente kokk skrellet like uanfektet på poteter og grønnsaker, fylte trykkokeren med olje og krydret med de ypperste av marokkanske krydder slik at vi kunne nyte nok et gourmetmåltid sittende på matter i det store teltet.
Måtte være en skrekkblandet opplevelse. Gleder med til fortsettelsen av reisen.
SvarSlettJa, skrekkblandet fryd kan vi si. De som ikke er redd for tordenvær, frydet seg.
SlettHeisann!
SvarSlettDette ser veldig godt ut!
Heisann!
SvarSlettDette ser veldig godt ut!