De har kanskje hørt om store fortjenester
i souken i Marrakech og drømmen om å reise dit kan kanskje gå i oppfyllelse
hvis de har foreldre som lar dem gå på skole, hvis læreren møter opp og hvis de
øver flittig på engelsk og regning. Foreløpig tjener barna noen dirham ved å
springe bort til stien med små pynteting som de stiller ut på bakken for de få
turistene som passerer. Noen av dem viste antall fingre for å oppgi prisen.
Etter hvert som dagene gikk hadde flere og flere av oss sekker pyntet med fargerike ulldusker og paljetter.
Butikkene ligger tett på begge sider av
overbygde, dunkle og svale gater. Store deler av varebeholdningen er flyttet ut
for å friste oss som driver innover i dypet. Lyset er så sparsomt at vi har
vansker med å vurdere kvaliteten på varene. Vi skjønner at den billige veska
neppe er av skinn og får det bekreftet ved nærmere ettersyn i dagslys dagen
etter. Fin er den likevel.
«Hvis vi kommer hjem med slike sandaler,
har vi vært for lenge i souken», sa Torild. I Marrakech var utvalget enormt fra
varer vi trengte, fikk lyst på til totalt ubrukelige ting i vårt hjemlige
miljø. I tillegg til vesker ble det skjerf, lommebøker og belter på noen av
oss.
Så fint innlegg fra dæ.
SvarSlettTakk for hilsen inne hos mæ, ha en fin kveld, hilsen Lisbeth ;)