Etter stormen

Kvelden etter stormen etablerte vi oss i turens høyeste leir på 2350 m.o.h. En installasjon med våte klær fra bagasjen fortjente et større publikum enn det som var tilgjengelig her i de fjerne fjell. Sola hadde varmet opp dagen og klestørken var super helt til kveldsmørket førte en fuktig isvind innover leiren. Shortser og solliv ble raskt tildekket av lag på lag med ull, fleece og vindstoppere.

Etter kveldsmåltidet fremførte berberne sine resitasjoner og situasjonsspill ved leirbålet der vi alle trampet rundt og rundt i takt for å holde varmen. Vi falt inn med arier fra folkeskolens sangtimer. Vaskefatene gjorde tjeneste som trommer.

Turens kaldeste natt og morgen. Klæsjete teltduk innvendig og rim utvendig. Så kom sola igjen og temperaturen steg drastisk på noen minutter.

Da ble det nesten som de første dagene igjen. Jeg tror de fleste satte pris på at det bare ble nesten. Bildet viser idyllen i leiren etter første dags vandring, men vi kunne ikke holde tilbake noen sukk og stønn mens vi stampet oss fram i tropevarmen. Det har lett for å bli for varmt eller for kaldt for oss mennesker.