Det rosa og blå Marokko

Marrakech kalles «Al Hambra», den røde, på grunn av alle de rosafargede murhusene. Den rosa eventyrbyen blir den også kalt. Fotografen som kaster noen sideblikk fra smugene innover i de enda smalere smugene, kan oppleve både rosa murer og blå eksplosjoner.

 

Indigofargede klær som smittet over på huden, ga tuaregene tilnavnet det blå folket. Det var et berbersk nomadefolk som holdt til i Sahara fra 400-tallet. Det er forskjellige teorier om hvor de stammet fra og i dag kan de ikke lenger kalles en egen folkegruppe. De har blandet seg med andre folkeslag, men språket eksisterer som ett av fem grunnleggende dialekter i den berberske språkgruppen. I tillegg skal marokkanerne forholde seg til marokkoarabisk, arabisk og fransk. Engelsk er en stor fordel hvis man ønsker turister fra større deler av verden. De tradisjonsrike blå skjerfene ble fremdeles brukt av berberne som førte muldyrene og oss trygt gjennom fjellene.

 

Berberne er urbefolkningen i store deler av Nord-Afrika. De utgjør minst 15 millioner og 35 % av befolkningen i Marokko. Dette er ingen berber, men flere av oss dro hjem med blå skjerf i bagasjen. Ingen hadde mot til å tulle dem rundt hodet da nomadelivet var slutt.