06 november 2012

Tagine, arganolje og andre lekkerheter



Jeg hadde ikke hørt om tagine før jeg kom til Marokko så jeg trodde først at det var navnet på retten vi fikk. Deretter at det var navnet på leirfatet. Etter noen dager skjønte jeg at begge deler er tilfelle. Opprinnelig ble den brukt av nomader som kokte stuing og kjøtt på kull i slike kokekar. Vi ble første gang presentert for tagine i en lunsjrestaurant i løpet av vår 10 timers lange biltur fra Marrakech til fjellene vi skulle vandre i. Den ene taginen etter den andre ble plassert i rekke og rad på bordet. Det føltes som om tusen og en smak eksploderte i munnen og vi falt øyeblikkelig for det marokkanske kjøkken. Bismillah!

 

Tilbake i Marrakech spiste vi også tagine. Marokko benevnes ofte som Nord-Afrikas gastronomiske sentrum. Mange av rettene kommer opprinnelig fra berberne som regnes for å være Marokkos opprinnelige befolkning før både romerne og araberne kom.


Leirgryten tagine er for stor og tung for flyreisen, men vi kunne velge blant taginesouvenirer i alle tenkelige materialer, størrelser, farger og mønster. En liten utgave er anvendelig til mye i hjemmet.


Det blir likevel hjemmekos med marrokansk mat uten tagine, men med et vell av velsmakende krydder. Fargerike sekker på rekke og rad frister til å sjekke hva som er bak den lukkede døren hos herbalisten.


Her er det mulig å velge det ypperste av det ypperste til både utvortes og innvortes bruk i følge den livlige selgersken. Vi vandret ut med marrokansk karri, ingefær, spisskummin, kanel, safran, en blanding med 35 forskjellige krydder, arganolje og diverse annet til vår taginemat hjemme, kremer til forskjellig bruk og tradisjonell marokkansk lebestift for skjønnheten. Den marokkanske arganoljen kalles også Marokkos flytende gull. Den eksklusive oljen er beroligende, antiinflammatorisk og foryngende! Klart vi skulle ha den. Oljen utvinnes fra argantreets nøtter og er rik på E-vitamin, karoten, omega 3-6-9 og mye mer. Argantreet vokser kun i Marokko og bare i den sørvestlige delen av landet.  
 

Den tradisjonelle lebestiften befant seg også i en tagine, en søt 9 cm høy minitagine.

 

6 kommentarer:

  1. Heisann!

    Ha,ha, har både vært på restauranten og hos krydderhandleren... har fremdeles marokansk kanel stående på hylla...ÅÅÅÅÅ jeg glemmer ikke veska jeg så i en butikk i basaren ved det store torget. Hva skal jeg med den tenkte jeg, og kjøpte den ikke. Den var bare så vakker, kunne ha vært et veggsmykke her i stua, så dum jeg var....
    Ha fin tur videre ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde glemt at du har vært i Marrakech. Av og til er det dumt ikke å kjøpe når vi faller for noe, av og til blir det bomkjøp når avgjørelsen skal skje så fort. Hi, hi, jeg har mange veskesmykker på veggen ;-)

      Slett
  2. PS leppestiften ser billig ut, men den ble brukt hver dag til det ikke var noe igjen!!!! DS

    SvarSlett
    Svar
    1. Leppestiften er i rødeste laget for mine hverdager. Ser kanskje billig ut som du skriver, men den er jo i en tagine :-) Nå har jeg fotografert og lagt bildet i denne bloggposten.

      Slett
  3. Tagine pots are very popular in Japan and I have a large one and two small ones. I like them for lovely shape like a pointed hat and various colors. Vegetables can be cooked without or much less water. Thanks for the nice souvenir talks and pictures.

    Yoko

    SvarSlett
  4. Thank you, Yoko. In Norway we are used to clay pots in rectangle shape. I agree with you that the tagine has a very nice shape.

    SvarSlett