Det usynlige fjellet – mitt neste mål

Det usynlige fjellet – mitt neste mål. Jeg tenker ikke på tindebestigning. Nei, jeg tenker ikke på vandring i det hele tatt her jeg halvt ligger, halvt sitter, med den ene foten på et berg av puter, og PC-en i fanget. Forklaringen finnes å lese i forrige blogginnlegg.

I denne situasjonen kan jeg kun bestige Carolina de Robertis usynlige fjell. Denne kolossen av en bok kan fortone seg som et fjell som hindrer utsikten til alt som finnes på den andre siden. ”Alle priser utsikten til fjellene, ingen snakker om alle de utsikter de ligger i veien for,” har Nils Kjær sagt i følge min sitatsamling.

Det usynlige fjellet stenger for tiden utsikten til det som måtte befinne seg på den andre siden av nattbordet mitt. Papiret er så kraftig at 454 sider blir ganske høyt. Papiret er av den gammeldagse myke og porøse sorten der fingertuppenes berøring øyeblikkelig fører meg tilbake til vidunderlige reiser inn i andre verdener. Jeg er klar til å oppleve enda en. Kommer tilbake med reiseskildring når boken er lest og denne reisen avsluttet, i den grad slike reiser kan avsluttes.

Jeg skal likevel innrømme at jeg ser det flotte været utenfor vinduet. Det er eksepsjonelt fantastisk til å være i slutten av september. Spesielt temperaturen som ligger på 10 varmegrader klokken 8 på morgenen. Værgudene har lovt oss 20 i løpet av dagen. Det blir kanskje en verandautflukt med Den usynlige fjellet i dag. Skal innrømme at jeg har tenkt skeptiske tanker om denne krykketilværelsen på en hustri årstid med vedbæring. Ingen behov for å fyre i ovnen i dag.