Syskole (7) – Tekstiler fra A til Å fortsetter med D til I

Damask	Veves med en blanding av blankt og matt garn av bomull, lin og andre fibrer slik at det dannes et mønster. Brukes til duker, servietter, møbelstoffer, klær m.m.
Denim	Et slitesterkt stoff som veves av hvitt garn blandet med blått eller andre farger. Bomull er mest vanlig, men også bomull blandet med polyester. Brukes til arbeids- og fritidsklær som for eksempel jeans.
Dongeri	Kraftig bomullsvev oftest med blå renning og ufarget innslag. Brukes mest til klær, spesielt til dongeribukser/jeans.
Ducshesse	Fast tungt satengstoff. Framstilles som regel av viskose eller acetat og brukes til brudekjoler, selskapsklær og møbelstoffer.
Dukblonde	Blonde av bomull i forskjellige bredder til å kante duker med.
Engelsk broderi	Hvitt er svakt farget bomullsstoff i bomull eller bomull/polyester med tette og sirlige broderte hullmønstre. Brukes til bluser, barnetøy, sengetøy m.m. Engelsk broderi = engelskblonde.
Engelskblonde	Hvitt er svakt farget bomullsstoff i bomull eller bomull/polyester med tette og sirlige broderte hullmønstre. Brukes til bluser, barnetøy, sengetøy m.m.   Engelskblonde = engelsk broderi.
Fald	Å falde er det samme som å legge opp nederst på et plagg eller kantene på en duk o.l.
Fall	Den måten tekstilstoff former seg på når det får henge fritt.
Filt	Framstilles ved sammenpressing av korte ull,, bomulls- eller syntetfibrer som deretter lamineres under høy varme og fuktighet. Praktisk til applikasjon da klippekantene ikke rakner. Brukes til hatter, tøfler, myke leker, dekorasjoner, diverse hobbyarbeider m.m.
Filtstoff	Lages ved en etterbehandling av ull eller blandingsmateriale som gir en sammenfiltret overflate som skjuler veven. Brukes til frakker, jakker m.m.
Fingerbøll	Brukes på syhåndens langfinger for å beskytte fingertuppen. Lages mest av harde materialer, men også av lær og silke. Er også laget av gull, sølv, elfenben, porselen m.fl. Er samleobjekt.
Flanell	Et mykt og varmt ullstoff med ullen overflate på rettsiden. Brukes til dresser, blazere, skjørt m.m.
Flanellett	Et loddent stoff vevd av bomull. Brukes til babyklær, laken m.m.
Fløyel	Har rett oppstikkende fiberender. Først veves det inn slakke tråder som danner løkker. Til slutt skjæres disse trådene av. Kan også lages ved at et dobbeltvevd stoff blir delt i to lag. Fløyel kan veves av bomull, silke, polyester, nylon eller andre syntetiske fibrer. Svært glansfull, men glansen avhenger av hvilken retning man ser stoffet. Brukes til klær, møbelstoffer m.m. Se også kordfløyel.
Fôrsilke	Sjelden natursilke, men oftest viskose, polyester, nylon. Det kalles silke fordi det er blankt.
Frotté	Veves som oftest av bomull, og slik at det trekkes opp små løkker på den ene eller begge sidene av stoffet. Brukes til håndklær, badekåper, strandtøy m.m.
Frynser	Veves av tynne snorer til løkkefrynser. Ved å skjære i nedre kant blir det skårne frynser. Brukes for å skjule kanter og til pynt på klær, møbler, lampeskjermer, fanebesetninger m.m. Et possementprodukt.
Glidelås	Består av en kjede eller spiral som er satt fast på et vevd bånd. Finnes i mange materialer, bredder, styrker, typer, lengder og farger. Se http://sansereiser.blogspot.no/2013/01/syskole-8-glidelas.html
Habutai	Et svært lett og mykt silkestoff som tidligere ble laget bare i Japan. Brukes til kjoler, fôr m.m. Habutai = japansk silke = japon.
Hekter	En av de eldste låser for klær. Det finnes fjærhekter som hindrer uønsket åpning, buksehekter, skjørtehekter, pelshekter m.fl.
Innslag	Tverrgående tråder i vev.

Syskole (6) – Det er ikke gull alt som glitrer. Det er ikke silke alt som blinker.

«It is all silk!» Hvem har ikke hørt dette utsagnet i stoffbutikker eller basarer i forskjellige land? Ved nærmere ettersyn viser det seg at stoffrullene er merket 100 % polyester. Jeg ble interessert i noen skjerf i en flyplassbutikk nylig. «Silk scarf» sto det på lappen. Vaskeanvisningen viste derimot 100 % polyester. Prøver de å lure oss? Jeg tror ikke det. Jeg tror at det er alminnelig å omtale blanke stoffer som silke. Tenk bare på våre silkebånd. Silkebånd av silke er sjelden vare. Jeg våger å påstå at de fleste silkebånd i norske butikker er laget av polyester og resten av viskose. De tynnere og mattere nylonbåndene er ærligere. De er laget av nylon.

Med denne lange innledningen starter jeg en serie blogginnlegg om stoffer til å sy av. Det kan være vanskelig å velge stoff som passer til arbeidet enten det skal bli klær eller hjemmetekstiler. Enda vanskeligere å vite hva de forskjellige ordene betyr.

Tekstiler fra A til Å og andre ordforklaringer er en alfabetisk liste som jeg har utarbeidet og utvidet gjennom mange år. Kildehenvisningen inneholder 12 boktitler.  I dag gjengir jeg tekstilene under A, B og C.
 

Navn	Omtale
Acetat	Framstilles av en kjemisk forbindelse mellom cellulose og eddiksyre. De første acetatstoffene ble kalt kunstsilke fordi de er blanke, har en vakker glans og ligner natursilke. Mykt, smidig og faller fint, men er tyngre enn silke.  Ikke slitesterkt. Ekstra svakt i våt tilstand. Brukes til å veve sateng, duchesse, taft, brokade, trikotstoffer og fôrstoffer. Egner seg til bluser, skjorter, kjoler, slips, undertøy og fôr. Forsiktig vask. Strykes med svært lav varme.
Agraffer	Hekter laget av tynne snorer til dekorative lukninger på vester, jakker m.m. Et possementprodukt.
Agramaner	Pyntebånd vevd av tynne snorer. Brukes som pynt og for å skjule sømmer på klær, møbler, lampeskjermer, fanebesetninger m.m. Et possementprodukt.
Akryl	Merkenavn for en type syntetiske fibrer av plast. Akryl er den syntetiske fiberen som ligner mest på ull. Det er grunnen til at den enten brukes alene eller blandet med ull til produkter som før var av 100 % ull. Akryl = polyakryl.
Alpakka	Tekstiler framstilt av den myke, fine ullen fra den søramerikanske alpakkaen, eller av andre fibrer og fiberblandinger som har fått en lignende sluttbehandling.
Batist	Mykt, tynt stoff, ofte i klare farger. Kan være av bomull eller polyester/bomull. Lett å sy, og brukes til kjoler, bluser, skjorter, barneklær m.m.
Bevernylon	Stoff av nylon og bomull. Nylonet ligger på rettsiden og gir stoffet ekstra styrke og glans.
Blonde	Tynt gjennombrutt stoff som framstilles på forskjellige måter, og av mange forskjellige fibrer som for eksempel bomull, nylon og polyester. Blonde har tunger langs den ene kanten. Hvis begge kantene er like, heter det mellomverk. Se bobinette, dukblonde, engelsk broderi (engelskblonde), nylonblonde.
Bobinette	Gjennomhullet bomullsvev som produseres i mange bredder. De smale kalles bobinetteblonde. Dette er den dyreste av blondetypene. Brukes som pynt på klær til porselensdukker, innredningstekstiler m.m.
Bomull	Mykt fiber som vokser rundt frøene til plantearter av slekten Gossypium. Fibrene brukes som råstoff i tekstilindustrien. De spinnes vanligvis til tråd og brukes til å lage myke, pustende tekstiler som er blant verdens mest brukte naturfibertekstiler i bekledning.
Brokade	Silkestoff med innvevde gull- eller sølvtråder som danner mønster. Brukes til selskapsklær.
Chiffon	Et svært tynt, mykt stoff vevd av nylon, polyester, silke eller andre fibrer. Brukes til fine skjerf, sjal, bluser m.m.
Chintz	Et lett vevd bomullsstoff med en blank og vokslingnende overflate. Brukes til møbelstoffer eller andre innredingstekstiler.
Crossbred	Middels fin (tykk) ull.
Cupro	Veves av cellulose som blandes med kopperholdige elementer. Den har stort sett de samme egenskapene som viskose, men er mykere og har tyngre fall. Må behandles svært forsiktig når den er våt. Cupro = kupro.

Fortsettelse følgerJ

Syskole (5) - Knappeonsdag

Knappene har dominert de første kapitlene i syskolen til tross for at isying av knapper er det siste vi gjør. Kan det skyldes min kjærlighet til knapper, at knappeonsdagene var utgangspunkt for syskolen eller er det fordi knappevalget er i tankene gjennom hele prosessen? Å velge knapper er ikke gjort i full fart. I utgangspunktet finnes bare to typer knapper, de med to eller fire hull og de med løkke under. Men så har vi alle størrelsene, fargene, nyansene og materialene som skal passe til stoffet og stilen. Av og til gir vi nesten opp. Det skal et stort utvalg til for å ha en sjanse til å finne akkurat den knappen som hever arbeidet et par estetiske hakk.

Håpet er ikke ute om vi gir opp å finne knapper som passer. I forrige innlegg skrev jeg om den tiden vi laget knapper av skolmer og stoff som kundene leverte til butikken hos Sommer i Trondheim. Vi kalte dem slåtte knapper. Sikkert fordi vi slo eller trykte ned en hendel på den kraftige maskinen som presset delene sammen til en knapp. Nå kan vi kjøpe skolmer og et lite håndverktøy i gjør-det-selv-pakker. Bruksanvisning følger med. Knappene kalles også trekte knapper, overtrekksknapper og stoffknapper. Om vi ikke vil bruke samme stoff som vi har sydd av, så fins det store mengder stoff og bånd å velge blant.

Bilder av de stjernebestrødde knappene er hentet fra et firma som leverer ferdige overtrekksknapper. Her kan redningen finnes hvis du er så heldig at noen passer. De har mange søte knapper synes jeg. Hjemmesiden deres har adresse malika-rosa.dk.

Passende knapper til strikkeplagg, hekling og andre ting laget av garn kan også være vanskelig å finne. Gjør i tilefelle som Alpacas Best i Peru: Trekk knappeskolmer (eller en vanlig knapp med løkke på undersiden) med en strikket eller heklet bit.

Trekte knapper har løkke på undersiden. Når du skal sy i flate knapper, de med to eller fire hull, er det lurt å lage en hals av sytråden. Det er viktigere dess tykkere stoff knappen skal kneppes gjennom. Legg ei fyrstikk, en tannstikker eller annet mellom knappen og stoffet mens du syr i knappen, trekk fremmedlegemet ut og surr tråden rundt trådhalsen før du fester tråden godt.

Hvis knappen er tung i forhold til stoffet eller stoffet er tynt og skjørt, blir det penest om du bruker en liten knapp på undersiden av stoffet.

 

På gjensyn

Adjø passer ikke når jeg forlater Marrakech. Avskjeden er bare for denne gang. Derfor sier jeg på gjensyn mens jeg har nye reiser og vandringer i tankene.

I bilen til flyplassen en veldig tidlig morgenstund tenker jeg mest på menneskene som var så blide til tross for fattigslige forhold i karrige fjell. Jeg ser strålende barneansikter som takker høyt og tydelig «merci» med et fast håndtrykk for kulepenner fra en norsk hotellkjede.

Og de som lyste opp når de fikk den forlangte prisen på «dis dirham» for sine små håndarbeider. Dette var ikke tid og sted for pruting. Nomadefamiliene er blant de aller fattigste, men en av dem fikk solgt en geit som ble middagsmat til oss vandrere samme kveld.

I dag er det en måned siden jeg kom hjem, og minnene strømmer fortsatt på. Mye har jeg allerede fortalt om i tidligere innlegg. Dette tror jeg blir det siste. For denne gangJ

Bilen som fraktet oss til fjellene, kjørte lettere da vi skulle tilbake til Marrakech. Alt vi kunne unnvære ble etterlatt til muldyrdriverne og familiene deres. Den som har kommet så langt at han eier et muldyr, har en kapital å bygge videre på og vil med tiden bli litt bedre kledd og rustet til lange arbeidsdager og netter i all slags fjellvær. Hvis det kommer flere turister. Vi så bare et par andre grupper i løpet av sju døgn så her er det god plass. Husk å ta med litt ekstra til de som trenger det mer enn oss.

En handelsreisendes død

En handelsreisendes død, det foresvever meg at vi leste dette dramaet fra litteraturens verden på gymnaset. Jeg har i hvert fall sett det på teater. Nå er det ikke en handelsreisende i Amerika jeg skal berette om i dag, men en teppeselger i Marrakech. Han døde heller ikke, heldigvis, men fikk opptil flere hjerteattakk på grunn av tøffe trønderdamers briljering uti prutingens kunster. Skuespillet hadde vi felles med den handelsreisende. Før hjertesykepleier Marit som har lånt meg dette bildet for å dokumentere hendelsen, rakk å sette i gang kompresjon, kom han seg på beina igjen slik at vi kunne fortsette leken og vandre lykkelig ut med nyervervede tepper og en fargerik opplevelse rikere. En teppeselgers død ble hans levebrød.

I smugene innenfor soukens innerste bod, bak en anonym åpning i muren, i palassets øverste og innerste gemakker var utvalget stort. Et av de beste (det beste?) i Marrakech har jeg lest i ettertid.

 

Tagine, arganolje og andre lekkerheter

Jeg hadde ikke hørt om tagine før jeg kom til Marokko så jeg trodde først at det var navnet på retten vi fikk. Deretter at det var navnet på leirfatet. Etter noen dager skjønte jeg at begge deler er tilfelle. Opprinnelig ble den brukt av nomader som kokte stuing og kjøtt på kull i slike kokekar. Vi ble første gang presentert for tagine i en lunsjrestaurant i løpet av vår 10 timers lange biltur fra Marrakech til fjellene vi skulle vandre i. Den ene taginen etter den andre ble plassert i rekke og rad på bordet. Det føltes som om tusen og en smak eksploderte i munnen og vi falt øyeblikkelig for det marokkanske kjøkken. Bismillah!

 

Tilbake i Marrakech spiste vi også tagine. Marokko benevnes ofte som Nord-Afrikas gastronomiske sentrum. Mange av rettene kommer opprinnelig fra berberne som regnes for å være Marokkos opprinnelige befolkning før både romerne og araberne kom.

Leirgryten tagine er for stor og tung for flyreisen, men vi kunne velge blant taginesouvenirer i alle tenkelige materialer, størrelser, farger og mønster. En liten utgave er anvendelig til mye i hjemmet.

Det blir likevel hjemmekos med marrokansk mat uten tagine, men med et vell av velsmakende krydder. Fargerike sekker på rekke og rad frister til å sjekke hva som er bak den lukkede døren hos herbalisten.

Her er det mulig å velge det ypperste av det ypperste til både utvortes og innvortes bruk i følge den livlige selgersken. Vi vandret ut med marrokansk karri, ingefær, spisskummin, kanel, safran, en blanding med 35 forskjellige krydder, arganolje og diverse annet til vår taginemat hjemme, kremer til forskjellig bruk og tradisjonell marokkansk lebestift for skjønnheten. Den marokkanske arganoljen kalles også Marokkos flytende gull. Den eksklusive oljen er beroligende, antiinflammatorisk og foryngende! Klart vi skulle ha den. Oljen utvinnes fra argantreets nøtter og er rik på E-vitamin, karoten, omega 3-6-9 og mye mer. Argantreet vokser kun i Marokko og bare i den sørvestlige delen av landet.  

 

Den tradisjonelle lebestiften befant seg også i en tagine, en søt 9 cm høy minitagine.

 

Det rosa og blå Marokko

Marrakech kalles «Al Hambra», den røde, på grunn av alle de rosafargede murhusene. Den rosa eventyrbyen blir den også kalt. Fotografen som kaster noen sideblikk fra smugene innover i de enda smalere smugene, kan oppleve både rosa murer og blå eksplosjoner.

 

Indigofargede klær som smittet over på huden, ga tuaregene tilnavnet det blå folket. Det var et berbersk nomadefolk som holdt til i Sahara fra 400-tallet. Det er forskjellige teorier om hvor de stammet fra og i dag kan de ikke lenger kalles en egen folkegruppe. De har blandet seg med andre folkeslag, men språket eksisterer som ett av fem grunnleggende dialekter i den berberske språkgruppen. I tillegg skal marokkanerne forholde seg til marokkoarabisk, arabisk og fransk. Engelsk er en stor fordel hvis man ønsker turister fra større deler av verden. De tradisjonsrike blå skjerfene ble fremdeles brukt av berberne som førte muldyrene og oss trygt gjennom fjellene.

 

Berberne er urbefolkningen i store deler av Nord-Afrika. De utgjør minst 15 millioner og 35 % av befolkningen i Marokko. Dette er ingen berber, men flere av oss dro hjem med blå skjerf i bagasjen. Ingen hadde mot til å tulle dem rundt hodet da nomadelivet var slutt.

Fra kremmere i fjellene til souken i Marrakech

De har kanskje hørt om store fortjenester i souken i Marrakech og drømmen om å reise dit kan kanskje gå i oppfyllelse hvis de har foreldre som lar dem gå på skole, hvis læreren møter opp og hvis de øver flittig på engelsk og regning. Foreløpig tjener barna noen dirham ved å springe bort til stien med små pynteting som de stiller ut på bakken for de få turistene som passerer. Noen av dem viste antall fingre for å oppgi prisen.

Etter hvert som dagene gikk hadde flere og flere av oss sekker pyntet med fargerike ulldusker og paljetter.

Butikkene ligger tett på begge sider av overbygde, dunkle og svale gater. Store deler av varebeholdningen er flyttet ut for å friste oss som driver innover i dypet. Lyset er så sparsomt at vi har vansker med å vurdere kvaliteten på varene. Vi skjønner at den billige veska neppe er av skinn og får det bekreftet ved nærmere ettersyn i dagslys dagen etter. Fin er den likevel.

«Hvis vi kommer hjem med slike sandaler, har vi vært for lenge i souken», sa Torild. I Marrakech var utvalget enormt fra varer vi trengte, fikk lyst på til totalt ubrukelige ting i vårt hjemlige miljø. I tillegg til vesker ble det skjerf, lommebøker og belter på noen av oss.