Fysisk aktivitet i naturen hjelper for eller mot det meste. Fantastisk terapi. Den sjette morgenen med savnet etter Mia dro jeg tidlig hjemmefra og vandret ut i naturen ved Nysetra på Dovrefjell sammen med Solveig.
Da minst 50 rein viste seg på en fjellkam over oss og senere kom mot oss i en rasende fart med vinden i ryggen opp en stupbratt fjellside, forsvant jeg inn i naturen. Opplevelsen var altoppslukende. Jeg hadde dessverre bare det lille kamera med meg. Den andre gangen de kom, gikk alt så fort at kamera var klart til avfyring først da de hadde veket av mot venstre og forsvant over en annen fjellkam.
Fred og ingen fare på toppen av Einøvlingen 1 616 m.o.h. Sol, lun vind og Snøhetta som smiler i bakgrunnen.
Blant alle fjellblomstene beundret vi snøsøten mest. Så liten at jeg er lykkelig over at min lille gamle Powershot G7 ga meg et slikt bilde. De fem lysende kongeblå kronbladene er bare 15 mm. De åpner seg bare i varmt solskinn, så jeg forbinder den derfor med fjellet i godvær.
Med sol i hjerte og sol i sinn vandret vi lettbeint videre mellom stein og små høyder ned de lange lav- og gresskledde fjelliene. Mens vi diskuterte og speidet for å se om en mørk flekk i det fjerne kunne være moskus, gikk det plutselig et langt større og skumlere eksemplar og beitet faretruende langt innenfor den trygge radiusen. Som på en lydløs kommando endret vi begge kurs i samme sekund, og hastet bestemt og målrettet mot en høyde med en stor stein på. Lett andpusten og i skjul bak steinen kunne vi se fem moskus som fremdeles beitet uten å bry seg mer om oss. Verden har mange nok bilder av moskus, tenkte jeg J
Heisann!
SvarSlettDet kan gjøre underverker å gå av seg tunge tanker i vill og mektig natur. Ikke alle er forunt å få de opplevelsene dere fikk. Ta godt vare på dem. Eldbjørg.
Tenker på deg.... ♥-lig hilsen Bjørg Nina