Se Norges blomsterdal

Det er mange epletrær i Lier! Jeg kjører gjennom maidagen på den gamle og kjære veien forbi Lierbyen og Lierbygda. Som i alle de vårene som har passert siden min 62-modell folkevognboble klatret svingene opp til Sollihøgda, blomstrer epletrærne og den mer viltvoksende fargerike floraen i Drammens kjøkkenhage. Det er for tidlig på året for geitramsen, men den pryder foajeen i det kjempesvære Drammensbiblioteket. I går mintes jeg mine fine år i denne byen mens jeg hengte opp blåklokker, moselyng, dovrevalmuer og annen fotografikk fra alle årstider. Utstillingen skal henge til 16. juni.

En stengt E16 tvinger meg på mimretur langs gamleveien nesten til Sundvollen og veien over Norderhov er også ved sitt gamle på godt og ondt. Man skal forresten ikke sitte verken i egne eller andres tanker for å få med seg avkjørselen hit og unngå de bredere og flottere omveiene. Snarveien til Jevnaker forkorter turen vesentlig i kilometer, men i dag er det syklistene som eier veien og tidsbruken deretter.

I forhold til den stakkars bobla den gang da, suger Sharanen seg opp de gamle svingene fra Jevnaker og flyter mykt på nyveien ned Lunnerlia til Roa. Her kommer jeg inn på nettet av videregående skoler i Oppland og enda mer velkjente veier og landskap. Det er tid for lydbok og etter 25 mil til Dombås er siste del av Hotel on the corner of bitter and sweet hørt ferdig.

Jeg synes at debutromanen til Jamie Ford er ”letthørt”, og sikkert tilsvarende lettlest, ofte på grensen til det sentimentale og med klisjeer som delvis er til å ergre seg over. Jeg foreslår at vi overser minussidene i dette tilfellet og anbefaler så mange som mulig å lese boken for å få (mer) kjennskap til interneringen av japanere i USA under andre verdenskrig. For meg var denne historien ukjent. Boken er ganske traust og treg i starten, men hold ut!

De historiske fakte bygger på at titusenvis av mennesker av japansk opprinnelse ble sendt til interneringsleirer i Idaho, California og andre stater. Handlingen i boken foregår for det meste i Seattle og på kort varsel ble innbyggerne i Japantown beordret til å reise derifra med bare en koffert og noen få eiendeler. Ting de ikke hadde rukket å lagre på et trygt sted, ble stjålet og husene ombygd og solgt. Alle spor skulle fjernes.

En av de trygge lagringsplassene var Panama Hotell. Da det gjenåpnes i 1986, ser kineseren Henry Lee en japansk parasoll som gjenoppfrisker bitre og søte minner. Forfatteren spinner en rørende historie om vennskapet og kjærligheten som utviklet seg mellom 12-åringene Henry og Keiko i 1942 og hvordan de ble skilt fra hverandre. Så følger vi Henry videre på leting etter flere gjenstander som betydde så mye for ham og Keiko mens vi parallelt får mer og mer om både historiske fakta og romanfigurenes liv. En bok som formidler en slik dyster og tragisk historie, balanseres av den søte kjærlighetshistorien med komplikasjoner der mye ordner seg til slutt. Etterpå kan leseren dikte videre og finne den perfekte happy ending.