Old Delhi 30. april

Tidlig oppe og ute i Old Delhis skitne gater i håp om litt svalere morgentemperatur enn heten da vi kom i går. Vi forstår ikke hvorfor det sitter så mange menn i uendelige rekker på fortauet inntil butikksjalusiene som fremdeles er nedtrukket. Noen sover, men det virker ikke som alle har tilbrakt natten her. Bildet viser at de senere får mat, men det skjønner vi ikke før den kommer.

Lenger nede i gata blir det elendigere enn elendigst, men det gleder oss å oppdage at her fører køen til en mobil fortaushelsepost. Sår bandasjeres, sprøyter settes og krykker deles ut. En mann med stokk og knapt krefter i beina uttrykker stor takknemlighet for krykkene han får og glemmer stokken. Den går til en annen mann med svake bein.

Så kommer matbilen og alle i den endeløse køen får sin porsjon. En av hjelperne forteller oss at frivillige deler ut mat, klær, sko og medisinsk hjelp gratis hver eneste dag. Han gir æren til en sikh som leder av arbeidet, men sikhen svarer at dette er vi sammen om. Det er rørende godt å se hva som blir gjort her. Jeg har aldri sett så mye elendighet i skitne og kvelende varme omgivelser. Bilder på TV formidler verken lukt eller temperatur. Bakterier har gode vilkår. En motorsyklist stopper og gir penger til sikhen og vi følger hans eksempel.

Dyr og folk frakter varer til butikkene i morgentimene. Barbering og annen intimhygiene foregår langs de smale fortauene. Ingen andre turister er ute nå eller kanskje de går i andre gater. Vi ser noen som fraktes i flotte busser til en av de flotte moskeene.

Etter en lang siesta på det rene hotellrommet med hvite håndklær leter vi oss fram gjennom smug og smale gater til vi finner en restaurant anbefalt av hotellet. Ingen av oss hadde drømt om å gå inn her uten anbefaling. Vi velger selvfølgelig karriretter til middag i India. Vi har sett bare noen få personer med vår hudfarge i løpet av hele dagen og her er vi også alene helt til vi er ferdig med middagen. Da dukker det opp noen franskmenn som overtar bordet vårt i glad forvissning om at vi ser helt normale ut etter å ha spist på dette stedet.

Mat kan man få på gata i basaren også.

Og sko.



 Og stoffer.

Fullstendig amok kan en sytilbehørsentusiast gå når sytilbehørsglitter og glor dukker opp som perler på en snor.  

Possementer med gulltråder og innlagte speil må vel være noe når minimalistiske norske hjem får behov for å sette litt farge på tilværelsen.

Symaskinene ville jeg nok fått problemer med.

En elektrikers drøm.