Tenk å bli mykt og behagelig vekket av et mangestemt fuglekor som starter morgensendingen ved halvfemtiden. Hjernefeberfuglen (brain fever bird) er like påtrengende og inntrengende nesten hele døgnet. Det er en gjøkefugl som plystrer kontinuerlig så jeg er enig i at det kan dreie seg om en hjernesykdom. Dunk, dunk og andre lyder fra vannbøfler, kalver, geiter og høner i etasjen under rommet vi sover i får oss til å krype ut av posene. Dette er gårdsturisme i Nepal. Det er spennende å se ut for å oppdage hvor vi kom i stupmørket i går kveld. Det første jeg ser er Pim som kommer småspringende ned bakkene. Han var bærer for meg i fjor og bor her i nærheten.
Morgenteen nytes ute og mens mor i huset steker poteter og chapati til frokost går vi til skolen som Bharat bygde like i nærheten for tre år siden. Den har fått mye støtte fra besøkende av flere nasjonaliteter og det er fremdeles behov for skrivebøker og blyanter. De få elevene som er på skolen så tidlig på morgenen, får noe så usunt som sjokolade av oss. Det øker kanskje lærelysten for de blir veldig glade og stormer til for klassebilde sammen med lærerne.
Bo i komfort innpakket i bambushytter med stråtak på en kaffefarm? Eller omgitt av alle fasiliteter i et hus bygd etter nepalsk tradisjon? Muligheten er der om få år. Utsikten er 360 grader og en lang bit av Himalayas fjellrekke ligger som et belte fra øst til vest. Her vil det bli en god kokk og nepalsk tradisjonsmat. I dag trylles det også fram den deiligste dahlbaat her.
Nedover i bakkene på alle kanter er det allerede 17 000 Arabica kaffeplanter og flere skal det bli. Alt dyrkes biodynamisk.
Kaffeplanter, trær, busker og blomster skal vannes fra dammer som er bygd eller under bygging.
En fin rusletur lenger ned ligger landhandleren, skredderen og kaféen i rekke på en liten åskam.
Vår smilende og strålende vertinne lager smør på tradisjonelt vis hjemme.
Vi går i seks timer fra kaffefarmen tilbake til hovedveien langs en annen sti enn i går kveld. Først langs åssidene der vi stopper og deler ut sjokolade på en annen skole. Bharat leker med ungene og lar dem se på både mobil og en annen digital dupeditt som alle vil se på.Lærerne ønsker seg en PC til skolen så jeg er på leting etter noen som kan ta med min gamle når de reiser til Nepal.
Vi vandrer videre forbi hus og husklynger i 34 graders varme og lovpriser paraplyene som vi kjøpte i går da det pøsregnet etter tordenværet i Kathmandu. Bharats slektninger som bor langs den veien vi går, serverer en type sur tynn melk som tørstedrikk og bananer som smaker markjordbær. Vi er de første turistene de har hatt på besøk og de vil gjerne har flere.
Jeg er glad for treningen i Langtang mens vi stiltrer oss ned de bratte stiene fra 1200 til 400 m.o.h., men ikke tro at du må gå her for å bo på kaffefarmen. Jeep eller helikopter kan bringe gjestene nesten helt fram. To timers busstur tilbake til Kathmandu og dahlbaat for fjerde gang på to dager. Nepalesere spiser vanligvis dahlbaat to ganger daglig.
Takk for interessante reisebrev, skildringer og fantastiske bilder, Eldbjørg. Det må være litt av en opplevelse å reise på denne måten i Nepal, med alt man får med seg av opplevelser. Gleder meg til å høre mer og se enda flere bilder etter hvert :-)
SvarSlettHilsen fra Tor Kristian