Daal bath

Daal bath smaker ekstra godt etter en lang dag med mange inntrykk i Kathmandu Valley.

Blogger-app

I dag har jeg lastet ned blogger-app og fotografert med iPad i skogen. Nepal neste og jeg skal ikke reise med PC denne gangen. Må derfor sjekke hvordan appen virker.

Jeg har også pakket inn siste rest av sommeren og støvsuget i huset. Vil jo at alt skal være i orden når kattepasseren flytter inn.

En nabo har forberedt seg på vinteren.

Og slik er himmelen sett med iPad akkurat nå. Betydelig bedre med kamera og absolutt best med øyet. En nydelig kveld som ønsker meg god reise. Men større fonter fant jeg ikke. Bildene ble heller ikke plassert slik jeg ønsket ...

Lue og hals i stil med høstfargene

Dette er lette, tynne og varme luer strikket av det lodne alpakkagarnet Faertale. Jeg brukte en slik lue i norsk høyfjell i sommer. Med tilhørende hals. Det er akkurat hva man trenger når vinden avkjøler varmegradene. Hvis regnet pisker, er lue et passe tykt lag under hetta på regnjakken. Den er også akkurat passe tykk i tiden før man behøver vinterlue.

Størrelsen er voksen, men svært fleksibel. Rullekanten nederst kan tilpasses etter behov.

Bestill på http://epla.no/shops/sanserommet eller telefon 91835454

Syskole (15) – Habt Vertrauen zu Gott; die Spitze wird nicht untergehen!

Vi har levd lenge med minimalistiske interiører nå, men det går over. Det går alltid over. Trender går i bølger. Eller er det mer korrekt å si sirkler? Se bare her hva som står skrevet på plakaten som hang på veggen hos blondemakerne i Auvergne.

Jeg har oversatt et utdrag til norsk:

Har dere hørt at også vi blondefolk har en skytshelgen?  Det er den hellige Franz Régis. Han var ikke bare en from omreisende prest i Languedoc, men også en livserfaren mann som elsket skjønne blonder. Da blondemakerne i Auvergne ble pålagt å legge ned sitt arbeid for det daglige brød, uttalte Franz følgende kloke og trøstende ord:

Ha tillit til Gud;

blondene vil ikke forgå!

Til tross for at det er mer enn 300 år siden den hellige Franz Régis døde, har disse ordene overlevd. Og mer enn det, flerfoldige ganger er riktigheten av dem bevist. 

Nå er tekstilleksikonet i bloggen ferdig og du kan lese om blonde, bobinett, dukblonde, engelskbroderi (engelskblonde) og nylonblonde.

Nyt skjønne blonder! De er tilbake igjen på både klær og hjemmetekstiler. Av og til er de «prikken over i-en» som gjør en kjedelig og hverdagslig sak til søt. Se mer om resteknappeglass med nåleputehette kantet med blonder. 

Syskole (14) – Tekstilleksikon avsluttes med T-Å

Syskolen har hatt lang sommerferie, men i går kom væromslaget etter årets Indian summer og det er på tide å gjenoppta innesysler. I dag avslutter jeg tekstilleksikonet med slutten av alfabetet. For å se hele leksikonet klikker du på Tekstilleksikon nederst i innlegget eller i den alfabetiske listen over etiketter til høyre.

Taft	Et mykt og stødig stoff vevd av acetat, polyester eller silke. Brukes til selskapsklær, dekorasjoner m.m.
Triacetat	Framstilles stort sett på samme måte som acetat, men har litt andre egenskaper. Den holder bl.a. godt på folder og pliséer, og krøller omtrent ikke.
Tråkling	Håndsøm som utføres for at det skal være mulig å prøve plagget før det syes sammen med symaskin. For nybegynnere er det en fordel å tråkle før søm på symaskin. Det samme hvis man har et stoff som er tynt eller glatt. Tråkling utføres ved å dra nåla gjennom stoffet slik at det blir like lange sting på retten og vrangen. Stingene kan være 1-2 cm lange avhengig av stofftype og hva man skal sy.
Trikot	Navnet ble opprinnelig brukt om strikkede stoffer som er svært tøyelig. Kan være tykke, ribbestrikket, blondemønstret eller gjennombrutt. Veves av alle slags fibrer og fiberblandinger. Brukes til klær. Noen kvaliteter mister fort formen og bør ikke brukes til bukser.
Trykknapper	En stabil bronsefjær, nøyaktig utstansede fjærsplitter og korrekt dimensjonerte kuledeler gjør at man alltid kan stole på trykknappen. Finnes i metall og plast i mange størrelser som passer til alt fra dukkeklær til vinterkåper. Jo større knapp, dess kraftigere låseevne. Finnes for å sy fast, og med verktøy for å slå klemme fast.
Tvillingnåler	Dekorsømmer kan varieres ved å bruke tvillingnåler på symaskinen. Den kan også brukes til rettsøm og sikksakk. Sømmene kan varieres med forskjellig farger tråd i nålene. Kontroller nøye at ikke nålen slår i stingplaten. Se også nåler, symaskinnåler.
Ull	Pels eller hår fra et dyr. I dagligtale er ull tekstiler framstilt av ull fra sau, men kan også komme fra geit eller andre dyr som har pels med lange hår. Ull er et varmt materiale som isolerer godt. Det absorberer også mye fukt uten å føles våt. Klesplagg laget av ull har egenskapen at det oppleves varmt på grunn av luft mellom fibrene.
Velour	Strikkede eller vevde stoffer med kort lo. Lages av bomull, polyester, modal m.fl. Brukes til fritidsklær, selskapsklær, myke leker, innredningstekstiler m.m.
Villsilke	Silke av larver som ikke lever av morbærtrær. Se også silke.
Viskose	Framstilles av tre- eller bomullsrester og har mange av de samme egenskapene som bomull. Myk, sval og behagelig mot huden. Lett tennbar. Ikke særlig slitesterkt. Kan krølle fælt. Forsiktig vask. Passer til bluser, skjørt og barneklær. Viskose = rayon
Vliseline	Tysk innleggsstoff som er løse fibrer som limes eller sveises sammen. Det er beslektet med papir.

 

Har Simonetta av Saronno levd?

 

Som vanlig når jeg leser historiske romaner, funderte jeg på hva som var fakta og hva forfatteren hadde spunnet rundt dem i Fruen av Saronno. I etterordet til den engelske utgaven (The Madonna of the Almonds) leser jeg at en gang Marina Fiorato nøt en italiensk likør sammen med sin mann, sa han at her har du din neste bok. I legenden om likøren Amaretto di Saronno, nå med navnet Disaronno Originale, fortelles det nemlig om et kjærlighetsforhold mellom en vakker enke (krovertinne i legenden) og kunstneren Bernardino Luini. Han skal ha malt enken som Jomfru Maria i Saronnos kirke i 1525. Hun oppfant likøren Amaretto som en kjærlighetsgave til ham.

 

Historien i boken ble noe annerledes, men Bernardino Luini har levd. Han var elev av Leonardo da Vinci og er nå kjent som en av Lombardias største renessansekunstnere. Hans hemmelige besøk i klosteret San Maurizio i Milano (som er med i boken) resulterte i et arbeid så vakkert utført at freskene i mange år ble tilskrevet Leonardo.

 

Vi vet lite om Bernaridnos liv, så forfatteren har tatt seg visse friheter med hans livshistorie, som for eksempel farskapet til de to eldste sønnene. Uansett, de fulgte i hans fotspor og ble anerkjente malere.

 

Om Simonetta av Saronno har eksistert overlates til fantasien, men hun lever i ansiktet til hver kvinnelig helgen på veggene i San Maurizio. Alle bildene viser den samme skjønnheten med rødt hår, hvite hender og tunge lombardiske øyelokk. Det gir et vink om at hun levde på Bernardinos tid og i hans hjerte.

 

Historie og kunsthistorie

Boken jeg omtalte i forrige bloggpost er lest ferdig. Den søte starten ga meg kanskje et mangelfullt inntrykk. Marina Fiorato briljerer med sine kunnskaper og boken utvikler seg til en historisk og kunsthistorisk roman. Grusomheter i inkvisisjonens tid og dyp kjærlighet rørte meg sterkt.   Krigen herjer Lombardia og den velstående Simonetta, fruen av Saronno, blir tvunget til å kle seg i arbeidsklær i kampen for å bevare sitt kjære hjem, Villa Castello. Hun velger også å søke hjelp som fører mennesker sammen på tvers av rase og tro.

 

Beskrivelsene av Bernardino Luinis fremtrylling av fresker på kirkeveggene er så livaktige at jeg nesten kan kjenne duften av maling. Boken er absolutt et must hvis man skal til Milano og vil besøke Monastero Maggiore med kapellet San Maurizio eller andre kirker for å beundre Luinis mesterverk. Bildet viser fresker i San Maurizio.

 

Fra side 228 og 230:

Som alltid når abbedissen snakket, kunne Bernardino forestille seg scenen hun beskrev på den tomme veggen han skulle dekorere. Han forsto ikke hva som fremkalte disse bildene, om han nå var en del av brorskapet av profeter, eller spåmenn og sannsigere i den hedenske verden, eller til og med den religiøse verdens klarsynte. Han visste bare at det som kom til ham, var ekte.

…

På ny ble Bernardinos synsfelt fylt av en visjon, og veggen ble vekket til liv.

 

Jeg gleder meg til å lese Glassblåseren fra Murano og Botticellis hemmelighet av samme forfatter.

 

 

 

Hvis du trenger en lettlest historisk kjærlighetshistorie

 

Denne boken er vel omtrent så søt som omslaget antyder til tross for harde livsvilkår i Italia på 1500-tallet. I tillegg til kjærlighetshistoriene lærer vi en del om malerkunst. Bernardino Luini, elev av Leonardo da Vinci, er en av hovedpersonene.

 

Jeg har lest bare en tredjedel, så jeg kommer kanskje tilbake med mer omtale senere. Her er et sitat fra side 74:

 

Presten fulgte med mens Luini vasket ned veggene med vann og eddik like iherdig som en vaskekone. Anselmo var vitne til at Bernardino spankulerte omkring med et tau og en pinne og målte opp mens han merket av rett på veggene. Har var der da Bernardino blandet gipsen med kritt og eggtempera. Han var til stede da det første mirakelet tok form – opptegningen av skissene med store kullstiftlinjer. Frem fra de svarte, feiende linjene sprang vidunderlige ensfargede bilder av helgener og syndere, engler og demoner, apostler og kjettere. Og til slutt ble fargene lagt til, og Anselmo fikk se et underverk! For noen klare farger i rødt, blått, grønt og gull, nyanser Anselmo ikke visste eksisterte i Guds fargespekter. Bernardino blandet sine farger selv, slik da Vinci lærte ham, og brukte naturens frukter, men naturens farger hadde da aldri vært så rene?

 

Les videre selv i Fruen av Saronno av Marina Fiorato.  Hun er utdannet i historie ved unversitetene i Oxford og Venezia. Hun studerte også kunst og har arbeidet som illustratør, skuespiller og filmkritiker. Fruen fra Saronno er hennes andre bok. Den ble utgitt i 2010.

 

Stolt jeger

Kanonpris på patronbelte (kanoner er sikkert ganske dyre), spar 257 kr. på snapsboks med jegermotiv til patroner, jaktvåpen, hørselvern som filtrerer bort høye skuddlyder, flåkniv, bukåpner, utbeiningskniv, kjøttkniv, slaktesett med to kniver, jaktjakker, jaktbukser eller komplett dress, jaktstøvler i lær med gummiforsterkning, stilig kamuflasje-cap med netting på baksiden. Hva skal jeg med alt dette?

Snøhetta rundt

15½ år tok det fra jeg flyttet til Dombås til jeg kom meg på tur rundt Snøhetta. Å få oppfylt et slikt mangeårig ønske føles som en erobring. Vi varmet opp med velkjente Vesttoppen og gledet oss til å gå i dalen blant disse kolossene en annen dag.

Ukens samlede vær tatt i betraktning så var vi veldig heldig med det rette tidspunkt i Svånådalen. Da vi nærmet oss et par av gigantene, glimtet det til med hull i skydekket og tåkedrivet slik at jeg fikk fotografert et par av dem: Store Langvasstind og Larstind.

Brevann ved foten av Bruri, eller Brure som den heter på lokal dialekt.

 

Hvem skulle tro at dette er Svånådalen? Ikke bare stygg som navnet Storstyggsvånådalen antyder. Men det kommer vel av Storstyggsvånåtind. Ja, folk har ikke alltid bare beundret fjellet. Vi skal huske at folk har levd med disse fjellene i tusener av år og møtt både tusser og troll. Lystvandring er av forholdsvis ny dato. De første fotturistene var utlendinger som brukte norske bønder som førere. Britiske William C. Slingsby (1849–1929) besteg utallige topper og skapte en begynnende forståelse for fjellet som estetisk nytelse. Nordmenn videreutviklet hans lidenskap og i 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet.

 

 

 

Til Åmotdalshytta etter en lang dag på steinete stier, i ur og de siste fire kilometrene på sti som føltes mosemyk i forhold. Steinbua til høyre på bildet ble reist i 1922. En mellomgang knytter den sammen med en større hytte bygd i 1953. Vi som kom fra luksusen på Snøheim, skulle plutselig gjøre alt selv på denne selvbetjeningshytta. En koordinering og organisering av ni lystvandrere tvang seg fram. Etter den første kaosfølelsen dannet det seg nesten umerkelig både suppegruppe, kjøttkakeelskere, vannbærere og oppvaskgjeng helt av seg selv. Masse ære til dem som bar brokkoli og gulrøtter gjennom fjellheimen.

 

 

Turen over til Stroplsjødalen var lett med bare én bratt ur og den var kort. Jeg kan røpe at det hørtes noen sukk og enkelte sterkere uttrykk over urene i går.

Snilt landskap uten moskus i sikte, ikke rein heller, bare Reinheim i det fjerne.

 

Reinheim som jeg har hørt så mye om. Selvbetjeningshytte fra 1961. Arbeidsgruppene fra i går ble supplert med serviettbrettetjeneste. Festmiddag var en selvfølge siste kveld med alle samlet. Det var trivelig å finne bøker utplassert av biblioteket på Dombås og bokmerker med informasjon om fjelldiktbloggen

 

Jeg slepte min sorg til fjells engang,

om trøsten var der å finne.

Og steggen han skratta og elva sang

og snespurv fløyta all dagen lang

og fløyta på bre og tinde. 

 

Da elva han rørte sitt harpespill

og vindene strøk sin gige,

da geitrams vogget i takt dertil

da lysnet det opp og ganske still

tok sorgene til å vike. 

 

Da blåklokken lot sine klokker slå,

da lettet mitt tunge sinne,

da lerka hun slo, da var ei råd,

da reiste min sorg mot det dype blå

og spredtes for alle vinde. 

 

Ti vil jeg da råde hvert motløst sinn

som huser en lønnlig kummer

Han stige der opp til bre og tind,

han legge sitt hode til vidda inn,

den synger hans sorg i slummer. 

 

Theodor Caspari

Dikte i utvalg 1945, s. 23

 

 

«Da blåklokkene lot sine klokker slå …» Bildet er fra en tur tidligere i sommer, men passer så bra til diktet. Vi så mengder av disse kortstilkede og intenst blå, sarte og sterke vidundrene. En tur med vind, tåke, lave skyer, regn, solgløtt, moro, trivsel, spennende samtaler … Takk til mine medvandrere fra A.M.O.R.C. Men jeg skal gå motsatt retning neste gang.