Som vanlig når jeg leser historiske romaner, funderte
jeg på hva som var fakta og hva forfatteren hadde spunnet rundt dem i Fruen av
Saronno. I etterordet til den engelske utgaven (The Madonna of the
Almonds) leser jeg at en gang Marina Fiorato nøt en italiensk
likør sammen med sin mann, sa han at her har du din neste bok. I legenden om
likøren Amaretto di Saronno, nå med navnet Disaronno Originale, fortelles det
nemlig om et kjærlighetsforhold mellom en vakker enke (krovertinne i legenden)
og kunstneren Bernardino Luini. Han skal ha malt enken som Jomfru Maria i
Saronnos kirke i 1525. Hun oppfant likøren Amaretto som en kjærlighetsgave til
ham.
Historien i boken ble noe annerledes, men
Bernardino Luini har levd. Han var elev av Leonardo da Vinci og er nå kjent som
en av Lombardias største renessansekunstnere. Hans hemmelige besøk i klosteret
San Maurizio i Milano (som er med i boken) resulterte i et arbeid så vakkert
utført at freskene i mange år ble tilskrevet Leonardo.
Vi vet lite om Bernaridnos liv, så forfatteren har
tatt seg visse friheter med hans livshistorie, som for eksempel farskapet til
de to eldste sønnene. Uansett, de fulgte i hans fotspor og ble anerkjente
malere.
Om Simonetta av Saronno har eksistert overlates til
fantasien, men hun lever i ansiktet til hver kvinnelig helgen på veggene i San
Maurizio. Alle bildene viser den samme skjønnheten med rødt hår, hvite hender
og tunge lombardiske øyelokk. Det gir et vink om at hun levde på Bernardinos
tid og i hans hjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar