Woodland - Syabru View 19. april

Ingen postbil, ingen isbil. Heller ingen veier å kjøre på for skolebuss og ambulanse. Nærmeste flyplass er flere dagsmarsjer unna. Ingen jernbane og ingen seilbare vannveier, men elvebrus 24 timer i døgnet hele uka. Vennlighet, gjestfrihet og mat. Hjemmet består av to rom: Kjøkken og kombinert stue/restaurant/soverom. Vi er tilskuere mens maten lages og tar en middagshvil på benkene mens tordenværsregnet pøser ned og praten surrer på nepali. Hjemmekosen er fullkommen. Men tistler finnes blant roser og tragedien kan skjule seg bak blide ansikter. Hvert år selges 10.000 nepalske jenter til sexindustrien. Foreldrene har ikke mat nok til å beholde alle barna og loves jobber for jentene i byen. Hvilke jobber har de vel ingen mistanke om.

Vi vandrer på lokalbefolkningens stier og møter en som har kjøpt ei geit.

Vi er på vei tilbake gjennom Langtangdalen i dag og tar inn hos Maja og familien på Syabru View. Maja har et langt hoppetau og utfordrer båre barneferdigheter og kondisjon.

Nå blir vel Mia sjalu, men det meldes at hun har blitt glad i katte- og huspasserne hjemme. Det er godt, så slipper hun å lengte like sterkt etter meg som jeg etter henne. Denne katten er en skikkelig kosepus som skriker etter kontakt, eller mat?, og hopper på døra vår midt på natta. Her sitter hun og grubler i vindusposten ved senga mi.

Lama Hotel - Woodland 18. april

Vegetasjonen fra i går fortsetter videre innover og oppover i Langtangdalen. Høyere oppe i det fjerne skimter vi de enda høyere fjell. Jeg gir plass til rhododenron i dag også. Den røde er Nepals nasjonalblomst. Vi får inntrykk av at den rosa og hvite trives bedre i høyden. Vi har steget til 2700 m.o.h. og tar en hvil på benken ved River Side Tea House. Nattens losji blir Woodland.

Det er fremdeles onsdag 27.april mens jeg blar i dagboken. Jeg har fått greie på at streiken i dag skal være et press mot regjeringen for å få på plass en grunnlov og en protest mot de høye prisene. Prisen på ris som er et hovednæringsmiddel, er omtrent som om vi skulle betalt 45 - 50 kroner kiloen for normal til dårlig kvalitet. Kaffen nærmer seg ti ganger så dyr som i Norge i forhold til lønningene. Prisene har steget og steget mens lønningene er like lave som før.

Dagens førstesideoppslag i The Kathmandu Post: Fuel crisis hits normal life across country. Drivstoff importeres fra India som importerer fra arabiske land. The Nepali Oil Corporation fikk avslag på sin søknad om økonomiske tiltak fra Ministry of Finance på mandag. Jeg har sett de lange køene ved bensinstasjonene og selv opplevde vi å få bare 14 liter bensin ett sted og ingen fylling på det neste. Prisen i forhold til lønninger tilsvarer omtrentlig en literspris på 100 kroner i Norge.

Men nå må jeg fortsette med dagboknotatene mens vi har strøm. Den er tilkoblet tre til seks timer pr. dag i Kathmandu.

Syabru Bensi - Lama Hotel 17. april

Rhododendron, kristtorn, bambus, julestjernetrær, svaiende hengebroer, utilgjengelig villhonning, fargerike fugler med sanger vi aldri har hørt maken til, stekende sol, tordenvær og diaré. Dagen er innholdsrik. Jenter vasker klær og samler brennesle. Langtang er ruten å velge hvis man ønsker å møte færrest mulig turister på vandringen.

Vi tar inn på Lama Hotel der oppvasken foregår utendørs mens vi kryper i soveposene.

Kathmandu - Syabru Bensi 16. april

Det har blitt 27. april og vi er tilbake i Kathmandu etter 11 dager uten internett. Dagboksnotatene flagrer og minnebrikken gløder. Vi nyter morgenyoghurten i en streikestille by. Ingen busser, ingen drosjer, ingen privatbiler. Skoler, kontorer, butikker og alt er stengt. Vi ser bare fotgjengere og syklister, hører noen få motorsykler og ambulanser. Ellers ingen tuting. Barn og ungdom slår badminton på en liten grønn flekk. I dag er det ikke mulig å bevege seg i særlig stor radius. Jeg tar derfor livet med ro, sorterer lapper, bilder, minner og blogger dagboksutdrag så lenge batteriet holder. Ingen strøm så langt i dag.

Lang dags ferd mot Langtang delvis på dårlig vei og resten på grensen til off road den 16. april. Første trekkingdag består av nesten åtte timer og 13 mil i jeep til tross for mye bedre veier enn for få måneder siden i følge guiden. Det jobbes hele tiden med både håndkraft og maskiner.

Hjertet hopper over et slag på det verste, og jeg får det i halsen ved synet av stup og faretruende myke veikanter. Godt å ha en trygg sjåfør. Trafikken avtar etter hvert som vi fjerner oss fra Kathmandu, men bussene holder ut, og de er mer enn overfylte.

I natt skal vi bo på 700 meters høyde i Syabru Bensi før vi tar beina fatt for å gå løs på stigninger som skal ende på 4400 etter noen dager. Men vi går frivillig og for fornøyelsens skyld. Bærer har vi også. Kvinner i Nepal har hardere arbeidsdager.

Kathmandu

Så begynte ting å skje i rask rekkefølge her i Kathmandu: Handel hos vanskeligstilte kvinner som lærer et håndverk, 40-årsfeiring, dalbhat på ekte nepali vis, gjensyn med flere gamle venner, nye bekjentskaper, trafikkaos, berserk på tøymarkedet, dalbhat på nytt til kvelds sammen med Puru som skal guide oss på trekking i Langtang i 10 dager.

Nå er kvelden sen og hodet tungt. Her følger noen glimt fra denne dagen, bl.a. fra kontoret der vi er tilbudt fast ansettelse. Det vil vise seg om vi kommer hjem. God natt!

Happy Nepali New Year 2068!

Her er beviset! Nepal feirer 1. nyttårsdag i dag! Avisa er datert April 14, 2011 (01/01/2068) nederst til venstre på bildet. Soloppgangen på forsiden symboliserer det alle håper på: En ny morgen med en ny og god framtid etter en lang natt med fattigdom, vold og ustabile politiske forhold. Dette vakre fjellandet har 26 millioner innbyggere og er blant verdens fattigste. Fattig på materielle verdier, men rik på vennlighet og gjestfrihet. Med nesten 40 forskjellige etniske folkegrupper er det også rikt på språk, tradisjoner og kultur.

Offentlige kontorer stengt, skolefri, piknik, lek, hygge og søndagsstemning på alle grønne flekker denne torsdagen i Kathmandu. Ei søt jente i ei myk huske priser sola og framtida. Inger og jeg har vært på hver vår kant og delt gjensynsglede med venner.

Nyttårsaften

Vi har foretatt en tidsreise! Og da tenker jeg ikke på jordas gang rundt sola og skiftende tidssoner, men at vi i dag kom til Kathmandu på nyttårsaften i året 2067. Nepal har sin egen kalender som heter Bikram-Sambat (BS), en kalender startet av kong Bikramditya. Inger er dekorert med velkomstkrans (mala) av ekte blomster. Puru og Kendra var velkomstkomité utsendt til flyplassen.

 

Nyttårsfeiring på en balkong i Kathmandu like ved skolen der Inger var lærer i seks år. Reisen hit var lang og fin. Vi hilser til Pjusken, Mia og kattevaktene som er hjemme.

Once more

Denne veska ble solgt samme dag som jeg skrev om den for et par innlegg siden. Dagen etter kom det både kommentar til bloggen og telefon med intense ønsker om at veska ikke måtte være solgt. Det hjalp lite. Veska var solgt, men jeg dykket dypt ned i mine gjemmer og fant litt mer av stoffet med fjærpenner og blekkhus, bøker og bokhyller. Nå er veska på lager i nettbutikken igjen, men dessverre bare to.

Tilbudet om brillehus på kjøpet gjaldt bare første solgte veske. Noen fordeler skal man ha ved å besøke bloggen og nettbutikken min daglig J

Gudbrandsdalen igjen

Etter mange reiser ut fra distriktet kommer I sansenes grenseland til Gudbrandsdalen igjen. Fra 9. april til 5. mai henger den i Nord-Fron bibliotek på Vinstra.

Utstillingen er åpen i bibliotekets åpningstider som er

Mandag, onsdag, fredag kl. 12-19

Tirsdag og torsdag kl. 9-15

Lørdag kl. 10-14

Nyt bildene i boken Ut i naturen – Inn i naturen med musikk
Nyt bildene i boken Naturens rikdom med musikk

Bøkene og bilder fra bøkene er på utstillingen. De kan også kjøpes i nettbutikken

Mini-PC på reise

Min mini-PC har reist sammen med meg i øst og vest, og hver gang i en praktisk og koselig veske maken til den jeg nå har sydd av stoffet som var til overs. Den er skikkelig nostalgisk med fjærpenner og blekkhus.

På noen flyplasser er det stor ståhei når de skal forsikre seg om at alle har lagt sine laptopper i egen kurv på gjennomlysningsbåndet. Andre steder avviser de PC-en med en likeglad håndbevegelse, og ikke vet jeg hva som er forskjellen på disse gjennomlysningene, men hovedsaken er å ha en PC-veske som jeg lettvint kan fiske opp av sekken og like raskt la gli ned igjen uten skade eller tap i ståket. Litt mildere stemning blir det når noen spør hvor den fine PC-veska er kjøpt J

Da den andre veska var sydd, lå det fremdeles et par små stoffbiter på sybordet. De har blitt til to brillehus. Både veske og brillehus er til salgs hver for seg i nettbutikken, men den som kjøper veska, får ett av brillehusene med på kjøpet.

Jeg sydde den lille veska mi for ca. 10 år siden og den har fulgt meg med mange slags innhold. Stoffet med bøker og bokhyller gjør den til et nett bærenett for bibliotekbøker. Da jeg oppdaget at den var som skreddersydd til mini-PC, fikk den fast oppdrag.

Men jeg hadde altså stoff nok til en veske nummer to som er til salgs i nettbutikken

Veska er foret med kraftig forsilke, håndtakene er laget av tykke bomullsbånd og klaffen legges ned med borrelås.

Viktig tillegg skrevet 2. april: Veska ble solgt i går like etter at jeg skrev om den her på bloggen, - og etterspørselen fortsetter! Jeg dykket derfor umiddelbart dypt ned i mine gjemmer og fant litt mer av stoffet med fjærpenner og blekkhus, bøker og bokhyller. Det skal bli noen få vesker til, men jeg mangler bånd til hanker. I dag ligger jeg derfor på telefonen til M. Sommer i Trondheim. Som i gamle dager er det umulig å trenge seg forbi køen der på en lørdag. Jeg gir meg ikke ... Det kommer nytt blogginnlegg når veska er på lager igjen. Følg med!