Kathmandu - Syabru Bensi 16. april

Det har blitt 27. april og vi er tilbake i Kathmandu etter 11 dager uten internett. Dagboksnotatene flagrer og minnebrikken gløder. Vi nyter morgenyoghurten i en streikestille by. Ingen busser, ingen drosjer, ingen privatbiler. Skoler, kontorer, butikker og alt er stengt. Vi ser bare fotgjengere og syklister, hører noen få motorsykler og ambulanser. Ellers ingen tuting. Barn og ungdom slår badminton på en liten grønn flekk. I dag er det ikke mulig å bevege seg i særlig stor radius. Jeg tar derfor livet med ro, sorterer lapper, bilder, minner og blogger dagboksutdrag så lenge batteriet holder. Ingen strøm så langt i dag.

Lang dags ferd mot Langtang delvis på dårlig vei og resten på grensen til off road den 16. april. Første trekkingdag består av nesten åtte timer og 13 mil i jeep til tross for mye bedre veier enn for få måneder siden i følge guiden. Det jobbes hele tiden med både håndkraft og maskiner.

Hjertet hopper over et slag på det verste, og jeg får det i halsen ved synet av stup og faretruende myke veikanter. Godt å ha en trygg sjåfør. Trafikken avtar etter hvert som vi fjerner oss fra Kathmandu, men bussene holder ut, og de er mer enn overfylte.

I natt skal vi bo på 700 meters høyde i Syabru Bensi før vi tar beina fatt for å gå løs på stigninger som skal ende på 4400 etter noen dager. Men vi går frivillig og for fornøyelsens skyld. Bærer har vi også. Kvinner i Nepal har hardere arbeidsdager.