Ingen postbil, ingen isbil. Heller ingen veier å kjøre på for skolebuss og ambulanse. Nærmeste flyplass er flere dagsmarsjer unna. Ingen jernbane og ingen seilbare vannveier, men elvebrus 24 timer i døgnet hele uka. Vennlighet, gjestfrihet og mat. Hjemmet består av to rom: Kjøkken og kombinert stue/restaurant/soverom. Vi er tilskuere mens maten lages og tar en middagshvil på benkene mens tordenværsregnet pøser ned og praten surrer på nepali. Hjemmekosen er fullkommen. Men tistler finnes blant roser og tragedien kan skjule seg bak blide ansikter. Hvert år selges 10.000 nepalske jenter til sexindustrien. Foreldrene har ikke mat nok til å beholde alle barna og loves jobber for jentene i byen. Hvilke jobber har de vel ingen mistanke om.
Vi vandrer på lokalbefolkningens stier og møter en som har kjøpt ei geit.
Vi er på vei tilbake gjennom Langtangdalen i dag og tar inn hos Maja og familien på Syabru View. Maja har et langt hoppetau og utfordrer båre barneferdigheter og kondisjon.
Nå blir vel Mia sjalu, men det meldes at hun har blitt glad i katte- og huspasserne hjemme. Det er godt, så slipper hun å lengte like sterkt etter meg som jeg etter henne. Denne katten er en skikkelig kosepus som skriker etter kontakt, eller mat?, og hopper på døra vår midt på natta. Her sitter hun og grubler i vindusposten ved senga mi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar