Vi
er i Tanger tidlig på 1960-tallet. Larbi Layachi har vært på kino. På hjemveien
stikker han innom en venn, den amerikanske forfatteren Paul Bowles. Layachi er opprørt over det han hadde sett på filmen. Hvordan var det mulig at Kairo kunne
brenne ned uten at han hadde hørt om det på radio?
Bowles
forklarer hvordan det går til både i filmer og i bøker. Layachi blir stille før
han plutselig innser at det er lov å lyve i bøker uten at regjeringen griper
inn. Dette er opptakten til at Layachi vil lage bok. Problemet består i at han
er analfabet. Han kan dessuten bare sitt eget morsmål magreb. Så komponerer han
en roman i hodet som han leser inn på bånd hos Bowles. En selvbiografisk
fortelling om å overleve på det mest elementære nivå fra han som åtteåring blir
drevet hjemmefra av sin stefar som ikke vil fø andre enn sine egne barn. Bowles
blir så begeistret at han oversetter til engelsk.
Senere
overlates Ahmed som hovedpersonen heter i boka, til å sove på stranda og skaffe
seg mat gjennom strøjobber som gjeter, hjelpegutt i bakeri, ryddegutt på kafé
og tjener hos hvite. Innimellom må han ty til gata der han blir slått av
gategjenger og mobbet av rasistiske europeere. Han må stjele og lyve for å
overleve. Fengsel er det neste uunngåelige.
Ahmed
har et liv fullt av mangler, men følelsesutbruddene mangler. Han kommenterer
eller analyserer aldri andres forkastelige oppførsel. Vi må bare gjette oss til
hvilke virkninger de har. Dette er ingen opprørsroman der han legger skylda på noen.
Det er gatebarnets synsvinkel med en konstatering av at slik er det. Han er
fylt av godhet og naivitet. Uten mat stiger desperasjonen og villigheten til å
tro på hva som helst. Boka er både stillfarende og spennende. Kommer han på noe
tidspunkt til å sprekke eller hevne seg?
I
tillegg til det selvbiografiske får vi innsyn i Marokkos situasjon på
1950-tallet med frigjøring fra Frankrike og gryende bevissthet om
selvstendighet uten å være tjenere for koloniherrer. Politiske undertoner var
så betente at boka først ble utgitt under pseudonym i USA i 1964. Da den kom på
fransk under hans virkelige navn, ble han redd og reiste til USA der han har bodd
siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar