Gjenbruk

Den grønne påskeduken er hentet fram fra enda et år i boden. Den vekker alltid de samme minnene. Jeg var antakelig i 10-12-årsalderen og like glad i håndarbeid som i dag. Den store forskjellen var mangel på penger og materialer. Jeg hadde lyst til å brodere påskeduk, men vi hadde hverken dukstoff eller mønster. «Nød lærer nøgen kvinde at spinde», sier et dansk ordspråk. Mor fant et grønt laken som var utslitt på midten, men nesten like godt som nytt på begge endene. Den ene enden ble derfor dukstoff. Med matpapir, blåpapir og mors tegneferdigheter fikk stoffet blå streker i form av kvister med gåsunger, nyutklekkede kyllinger med eggeskall rundt og teksten God Påske. Brodergarn var det også dårlig med, men jeg startet med de restene vi fant.

Bruk av rester førte til at garnet bare rakk til litt mer enn ¾  duk. Det gule garnet tok slutt før det siste kyllingparet. Det hjalp ikke «å spinne» da den samme gulnyansen ikke fantes i den store brodeributikken Eldbjørg Vedul i Levanger. Å brodere med en annen nyanse var uaktuelt for en perfeksjonist med ganske godt fargesyn. Duken ble liggende et ukjent antall år. Den bestemte gulfargen ble etterlyst uten hell både i Steinkjer og Trondheim etter hvert som jeg ble litt mer utreist.

Med årene poleres gjerne noen hjørner og på et eller annet tidspunkt kom jeg til at duken skulle ferdigstilles uansett nyanse av gult. Det siste kyllingparet ble derfor en anelse mørkere enn resten. Dette ergret meg så til de grader at duken igjen havnet i avdelingen for uferdig håndarbeid helt til nye hjørner var polert og en blondekant ble påsydd.

Jeg mener å huske at det fremdeles tok flere påsker før jeg våget å pynte med duken. I dag synes jeg at historien, fargeforskjellen og hele duken er veldig sjarmerende. Jeg har med stolthet lagt den på bordet igjen. God påske!