Endelig! Nysnø og sol! Fremdeles vind, men
den merket jeg lite til i skogen hjemmefra og opp til fjellet.
Jeg tråkket løype selv. Ingen mennesker
hadde satt sine spor her i dag. Bare harer, rever, ekorn og en elg.
Snøen var kram og skismurningen myk da jeg
gikk hjemmefra, men fra Staksto til Haremyra ble skiene tyngre og tyngre av
voksende kladder. Hvis dette skulle bli en vellykket tur, var det bare én ting
å gjøre: Skrape og smøre på nytt. Til tross for mildvær, en utfordring å
forhindre kalde fingre. Vekselvis av og på med den ene og den andre votten. Fjerne
gammelt klæsj fra skrapa uten for mye søl på vottene. Fiske fram den rette
boksen fra posen. Av med vott og på med vott. Fram med skrapa for å lirke av et
fastlimt lokk. Au, der røk en negl. Øyne som tårer i vinden, briller som det
snart ikke er mulig å se gjennom, nese som renner og et oppmuntrende «hei» til
den første skiløperen som passerer. Flott i dag! Lirke opp en glidelås for å få
tak i brillepuss og neseduk. Svisj, svisj, svisj … tykt lag og grundig korking.
Flott tur!
Heisann!
SvarSlettNå i vinterdrakt igjen- og så vakkert. Har sett tilbake på bloggen din også, men skal ta meg litt mer tid senere i dag, for her var det mye interessant å lese. Vi kom hjem fra Montségur på mandag kveld. Tore endte på sykehuset onsdag morgen. Alt under kontroll! Tilbake samme dag.
Carol og jeg har hatt en spennende tur. Kjørt fra sted til sted med fjellandsbyen som utgangspunkt. Carol er mer enn vanlig interessert til Katarenes sjebne. Kan utrolig mye - og jeg lytter ....og ser...
Ha en fin søndag, Eldbjørg!
Jeg skal også ta meg litt tid til å lese i din blogg når det blir påske. Har sett noen bilder og lest litt om den interessante turen i Languedoc. Vi høres (skrives) :-)
Slett