Når feste og gli er perfekt, har jeg ikke
lyst til å snu. Jeg vil bare gå og gå. I dag var jeg usikker og skeptisk, men
la ut på rød voks fra forrige skitur. Den viste seg å stemme hele veien mellom
hjemme og snupunktet 300 høydemeter lenger opp. Da fristet den forrykende
nedfarten til Hindåfeltet mer enn Dovrevidda. Temperaturen svingte mellom +1 og
-1. Været var omtrent som på bildet tatt en februardag for 10 år siden. Jeg
passerte den samme fjellbjørka i dag, og foretok et dykk i arkivet da jeg kom
hjem.
Bildet av fjellbjørka i lyset på
Dovrefjell ble til min første fotografikk i 2004.
Den store sol du ser
er kun til lysets ære;
når den kan blende deg
hva må da lyset være.
Alf Larsen
1885-1967
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar