Lysbærere

Han går i en storm om natten og holder et lite, blafrende lys da han får fornemmelsen av at noen forfølger ham. Han snur seg og ser en uhyggelig stor skikkelse nærme seg bakfra.

Da han, som er Carl Gustav Jung, våkner, vet han at det var hans egen skygge som ble projisert fra lyset og opp i tåken. Lyset er hans bevissthet; lite i forhold til mørkets krefter, men det er hans eget lys. Skyggen er det kolossale og uoversiktlige ubevisste.

For noen dager siden var jeg i Walaker galleri ved Sognefjorden der jeg beundret Astrid Grues lysbærere. Jeg ble så fascinert at jeg har tenkt på dem ofte etterpå, studert bildene av dem og googlet kunstneren. I dag leser jeg om lysbæreren fra Bodensjøen som Terje Nordby velger å kalle Jung i mytekalenderen for 6. juni. Det minner meg om synkronisitet eller meningsfulle sammentreff som også var Jungs begrep.

Lysbærere var kjente skikkelser i eldgammel tradisjon og er fremdeles med i forskjellige ritualer i dag. Romerne hadde sine vestalinner som passet den evige ilden og i norrøn tid ble ilden tatt vare på for at den aldri skulle slokne ut. Mitt eget navn som er norsk og færøyisk, betyr ild og berge, altså ildberging eller å ta vare på ilden. «Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut», heter det i en gammel bønn for eldbjørgdagen 7. januar.

Ild kan gi oss assosiasjoner til fordøyelse, forbrenning, forråtnelse, forandring og forvandling på det fysiske planet. Den fysiske flammen forandrer stadig form og retning og ilden er i seg selv mellomstadiet mellom to substanser. Ilden er også rensende og innen alkymien har den en rensende funksjon. Alt henger sammen! Den indre flamme eller ild brukes som en metafor for en åndelig drivkraft. Vi sier gjerne at vi er i fyr og flamme når vi er veldig begeistret, inspirert eller motivert. Vår indre ild fører oss til nye tilstander.
 
De to siste nettene har jeg hatt drømmer om reising og ommøblering. Ble de skapt av inntrykkene fra Astrid Grues lysbærere?