Fantasia

Heldig var den som kunne være med Dovrefjell fotoforum på tur til den gamle gården Åmotsdalen. Et referat blir alt for langt for en bloggpost, men jeg gjenopptar mitt gamle dørtema og inviterer alle til fantasilandet bak lukkede dører.

Det kan kreve mot å krysse en terskel. Hva skjuler seg bak døren?

Bastian i Den uendelige historie av Michael Ende har det ofte trist og vanskelig. En dag da han flykter fra kameratene som mobber ham, havner han i et antikvariat der han begynner å lese i en bok som fører ham gjennom porten til landet Fantasia.

Den som kommer til Fantasia får en medaljong med inskripsjonen «Gjør hva du vil».

Bastian kaster seg frydefullt på ryggen til løven som jager av sted, men han oppdager at han også må ta følgene av sine valg.

Vi vandrer med Bastian i Sørgmodighetens Sumper …

… opplever den frykteligste av alle redsler i Ygrámul …

… og skjønnheten i Perelín.

 

Logikken vil få deg fra A til B. Fantasien vil føre deg over alt. - Albert Einstein
 

En halv gul sol - 2

Jeg er fremdeles ikke ferdig med En halv gul sol. Ikke fordi boken er av de aller lengste (engelsk utgave har 433 s.), men den som husker bildene av de utmagrede biafrabarna, kan forestille seg at det er grusomme hendelser og lidelser i en bok fra borgerkrigen i Nigeria i andre halvdel av1960-årene. Jeg trenger derfor av og til noen pauser for å fordøye. Forfatteren Chimanda Adichie holder likevel det verste litt på avstand fordi det ikke skjer med de personene vi blir kjent med og glad i. Det er i hvert fall umulig ikke å bli glad i Ugwu.

Bokens tittel viser til flagget med en halv gul sol og indirekte til nasjonalsangen Soloppgangens land. En optimisme som vi tar del av i boken, men som ender med krig, hungersnød og til slutt gjeninnlemmelse i Nigeria i 1970.

 

Dette er en roman, og Adichie har komponert en en lang og underholdende fortelling, men de historiske fakta fra Biafras forsøk på å rive seg løs fra Nigeria er nok korrekte. Nå har jeg mange flere bilder i hodet enn de få som satt igjen fra rystende nyheter i norske media den gang. Her er Inger Hagerups reaksjon i Dagbladet  i 1969:

 

Fra denne merkelige sørlands-høst-sommer
(trær fugler roser frukt
frukt roser fugler trær
omskvulpet av vennlig sjø
nattens hemmelige dyr
tømmer vår søppelbøtte)
fra denne merkelige sørlands-høst-sommer
slår det mot oss fra aviser og radio:
Biafra.
BIAFRA.
Det er jo meget annet også
for eksempel Viet… unnskyld.
Det snakker vi ikke om.
Men altså Biafra.
Første reaksjon fra fluktstolen:
Reis deg!
Riv klærne av deg!
Gi alt du eier og har!
Alt du eier og har?
Nei. Det får være grenser.
Men hvis du var mor og hadde et døende spebarn mellom to tomme bryster
et døende spebarn som bare kunne si med øynene:
“Gi meg livet”!
Hva ville du gjort da?
Tøv, jeg har to voksne sønner som klarer seg selv.
Hva ville du gjort da?
TIGGE STJELE RANE DREPE
I dag hilsen fra den merkelige sørlands-høst-sommer
omskvulpet av vennlig sjø.

Diktet finnes også i hennes Samlede dikt fra 1976.

Lysbærere

Han går i en storm om natten og holder et lite, blafrende lys da han får fornemmelsen av at noen forfølger ham. Han snur seg og ser en uhyggelig stor skikkelse nærme seg bakfra.

Da han, som er Carl Gustav Jung, våkner, vet han at det var hans egen skygge som ble projisert fra lyset og opp i tåken. Lyset er hans bevissthet; lite i forhold til mørkets krefter, men det er hans eget lys. Skyggen er det kolossale og uoversiktlige ubevisste.

For noen dager siden var jeg i Walaker galleri ved Sognefjorden der jeg beundret Astrid Grues lysbærere. Jeg ble så fascinert at jeg har tenkt på dem ofte etterpå, studert bildene av dem og googlet kunstneren. I dag leser jeg om lysbæreren fra Bodensjøen som Terje Nordby velger å kalle Jung i mytekalenderen for 6. juni. Det minner meg om synkronisitet eller meningsfulle sammentreff som også var Jungs begrep.

Lysbærere var kjente skikkelser i eldgammel tradisjon og er fremdeles med i forskjellige ritualer i dag. Romerne hadde sine vestalinner som passet den evige ilden og i norrøn tid ble ilden tatt vare på for at den aldri skulle slokne ut. Mitt eget navn som er norsk og færøyisk, betyr ild og berge, altså ildberging eller å ta vare på ilden. «Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut», heter det i en gammel bønn for eldbjørgdagen 7. januar.

Ild kan gi oss assosiasjoner til fordøyelse, forbrenning, forråtnelse, forandring og forvandling på det fysiske planet. Den fysiske flammen forandrer stadig form og retning og ilden er i seg selv mellomstadiet mellom to substanser. Ilden er også rensende og innen alkymien har den en rensende funksjon. Alt henger sammen! Den indre flamme eller ild brukes som en metafor for en åndelig drivkraft. Vi sier gjerne at vi er i fyr og flamme når vi er veldig begeistret, inspirert eller motivert. Vår indre ild fører oss til nye tilstander.
 
De to siste nettene har jeg hatt drømmer om reising og ommøblering. Ble de skapt av inntrykkene fra Astrid Grues lysbærere?